Kongeskjøte 104 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 107 Toften
Eilertsen, s. 201
Kristen Andersen (1749-1809) var sønn av Anders Jonassen d.e. og hans første kone Malene Olsdatter (Storhougen), og bror Anne Andersdatter (Lille Sannnes).
I 1768 giftet Kristen seg med Ingeborg Pedersdatter (1738-), og paret er oppført som norske i folketellingen 1801. Sammen fikk de tre barn, men alle døde tidlig:
- Sønn uten navn (1771-1771)
- Anne Malene Kristensdatter (1776-1781)
- Dorte Kristensdatter (1781-1782)
Skjøtet omfatter:
- Boepladsen, Jonas-Toften kaldet, beliggende imellem Hvalen og Finneset tet ved Næsset saaleedes at Finnesset ligger derfra i NW og Hvaltoften i SO. Fra S til N er Pladsen 75 Alen og fra Ø til W 150 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/21 Isnæstoften (Gnr 10 bnr 27 og en rekke utskilte eiendommer). - Stort sett hele Isnestoften nordvest for Storhaugen. - Stedet het Jonastoften etter Kristen Andersens farfar Jonas Andersen (1682-1742), som bodde her. Hvorfor stedet senere ble hetende Isnestoften er en gåte. Qvigstad mener det ligger et nes i nærheten hvor det pleier å samle seg is, men jeg har større tro på Kristian Johnsens teori om at det rett og slett dreier seg om en feil avskrift, og at Jonastoften er det rikige navnet.
- En Skovslaatt, Baaness kaldet, paa N Side af Langfiorden, haver Peder Jonsens Slaatt paa Ø og Ole [Jonsens] Ditto paa W Side. - Inngår i Mtr 54/1 Baanæs (Gnr 4 bnr 36). - Fra Kristen Andersen og hans naboer fikk sine skjøter i 1778 gikk det seks år før det ble Langfjordbøndenes tur i 1784. Peder Jonsen hadde i mellomtiden blitt gammel og overlatt eiendommene til sine barn. "Peder Jonsens Slaatt" i beskrivelsen over finner derfor vi igjen som løpenummer 4 i sønnen Peder Pedersens (Vestre Ejsnesbugt) skjøte, mens Kristen Andersens slått, beskrevet her, kalles "Lars Hansens Slaat" der, siden Lars Hansen hadde kjøpt Toften (se under).
- En Ditto, Hvaltoften kaldet, ligger tet ved Søen, imellem Langness-Holmen og Langness-Klubben. - Mtr 46/22 Hvaltoften (Gnr 10 bnr 28). - Ligger rett nord for Storhaugen på Isnestoften, vis-a-vis Langnesholmen. - Skal ifølge Qvigstad være Valtoften, og han sier at "val" betyr ei grunne. Langnesholmen er landfast ved fjære sjø.
Fra panteboka:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar