Jakob Jakobsen, Kobstenøe

Kongeskjøte 250 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 113 Kobstenøe
Eilertsen, s. 542

Jakob Jakobsen (ca 1761-1811) kalles Tornensis i panteboka. I folketellingen 1801 kalles han Barman. Han kan være sønn av Marit Henriksdatter, nevnt i skiftet etter henne i 1766, og i tilfelle er han fetteren til Henrik Jakobsen (Rundbugt) og hans søsken. Dette er noe usikkert, og Jakob er ellers første gang nevnt ved konfirmasjonen i 1778.

I 1782 giftet Jakob seg med Berit Jonsdatter (1765-), datteren til Jon Pedersen og Kirsten Jonsdatter (Zeljelie). Familien er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Jakob og Berit fikk åtte barn sammen:

• Jon Jakobsen (1783-1802)
• Marit Jakobsdatter (1785-)
• Kirsten Jakobsdatter (1788-)
• Nils Jakobsen (1791-1811)
• Henrik Jakobsen (1794-)
• Ellen Jakobsdatter (1798-)
• Jon Jakobsen (1803-1806)
• Peder Jakobsen (1805-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Zelielie, ligger paa N Side af Fiorden, strax inden for Baaness, støder med O Side mod Anders Jonassens Slaat, med N mod Skov med W mod Lars Pedersen Bærs Enkes Boeplads, med S mod Søen. Maalt i O 105 Al., i N 175 Al. - Mtr 53/15 Seljelid (Gnr 4 bnr 50).
2. En Slaat beliggende i Ytter Subsnargs Bugt paa N Side af Fiorden og paa O Side af Subsborgjok, støder med W Side mod Elven, med N og O mod Skoven, med S mod Søen. - Mtr 51/20 Ytre Sopnæsbugt (Gnr 4 bnr 3). - Dagens eiendom grenser ikke mot Suborgelva, så her har det skjedd en grensejustering. Jakobs slått må opprinnelig ha omfattet dagens Gnr 4 bnr 2.

Det er uklart hvorfor eiendommen fikk navnet "Kobstenøe" i den gamle matrikkelen i 1790.