Peder Andersen, Furemoen

Kongeskjøte nr 5 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 75 Furemoen
Eilertsen, s. 257

Peder Andersen (1745-) var sønn av Anders Olsen og Ellen Pedersdatter (Wadsskoug) og bror til Ole Andersen (Rafnes). Han er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762 og i folketellingen fra 1801.

I 1772 ble Peder gift med Inger Aslaksdatter (-1790) fra Avjovarre. De fikk sju barn sammen:

• Aslak Pedersen (1774-), gift med Berit Sjursdatter (Elvebugten Nord) i 1798.
• Ellen Pedersdatter (1776-), gift med Johannes Andersen (Storvigen) i 1799.
• Margrete Pedersdatter (1779-), Kragvig Søndre.
• Anders Pedersen (1782-)
• Peder Pedersen (1785-
• Inger Pedersdatter (1788-), gift med Kristian Henriksen (Rundbugt) i 1806.
• Nils Pedersen (1790-)

Peder giftet seg på nytt ca 1796 med Inger Pedersdatter (1759-1801). Med Inger fikk Peder to barn til:

• Jon Pedersen (1797-)
• Peder Pedersen (1800-)

Barna er ikke nevnt i folketellingen i 1801.

På tinget i 1780 mottok Peder to riksdaler som belønning for å ha skutt en voksen bjørn.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, som begynder ved Bakken der deeler imellem Iver Nielsen og Skriverslaatten, gaaer siden op i Nordelven, og Skriverslaatten i øster, til Merkesteenen ved Skriverslaattens østre Ende.
2. En liden indhegnet Myrslaatt, som ligger imellem Jacob Mortensens Slaatt paa W og Anders Olsens boeplads paa østre Side i Myren.
3. En liden indhegnet Skovslaatt henimod Fieldet Jetnesbakte - Tilsvarer Mtr 36/43 Rengjærdet i 1878, som skulle være dagens Gnr 40 bnr 24, men ble slått sammen med Gnr 40 bnr 22 i 1990.
4. En liden Slaatt i Myren imellem Skriverslaatten og Veyen som gaaer fra Søen til Anders Olsens Boeplads. Den westre Ende støder paa Iver Nielsens og den østre paa Jacob Mortensens Slaatt.

Peder Andersens løpenummer 1, 2 og 4 inngår alle i Mtr 36/55 Furrumoen (Gnr 40, bnr 35 og 56). Gnr 40 bnr 56 ble i 1974 slått sammen med Gnr 40 bnr 73. Det er altså ikke så enkelt å plassere hvor de enkelte eiendommene lå i 1777, men de ser ut til å ha ligget noenlunde samlet langs nedre Nordelva, på østre bredd.