Jon Olsen, Sarraset

Kongeskjøte 227 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 126 Sarraset
Eilertsen, s. 496

Jon Olsen (1738-) Nordmand, som han kalles i panteboka, var sønn av Ole Arntsen og Marte Pedersdatter. Han var gift tre ganger, og er oppført som norsk i ekstraskattemanntallet i 1762.

Jons første kone var Margrete Mathisdatter (1736-1769), datter av til Mathis Jonsen og Inger Klausdatter, og søster til Ellen Mathisdatter (Lille Sannes), Berit Mathisdatter (Qvibye Søndre), Moses Mathisen (Østerlie), Johannes Mathisen (Opgaard) og Regine Mathisdatter (Lamberg og Sarholm). Jon og Margrete giftet seg i 1758 og fikk fire barn:

• Marte Malene Jonsdatter (1761-1793), gift med Hans Nilsen i 1788.
• Inger Jonsdatter (1763-1793), gift med Efraim Pedersen (Krognes) i 1792.
• Ole Jonsen (1765-), d. før 1768
• Ole Jonsen (1768-1773)

Jons andre kone var Regine Henriksdatter (1735-1775), datteren til Henrik Mathisen og Berit Andersdatter, og søster til Margrete Henriksdatter (Jordfald), Kirsten Henriksdatter (Tronstad) og Henrik Henriksen Lille (Lillejord). Også hun var kvensk. Jon og Regine ble gift i 1769 og fikk tre barn:

• Berit Margrete Jonsdatter (1770-1803)
• Anne Jonsdatter (1772-)
• Anders Jonsen (1775-)

Jon giftet seg for tredje gang i 1776, med Johanne Rasmusdatter (ca 1751-1801). Johanne dukker opp i kirkebøkene i 1773, men er trolig ikke fra Alta. Jon og Johannes fikk fem barn sammen:

• Rasmus Jonsen (1777-), gift med Abigail Katrine Eriksdatter i 1800, med Mette Margrete Jonasdatter (Moen) i 1804.
• Ole Jonsen (1778-)
• Hans Jonsen (1778-), gift med Anne Jonasdatter (Moen) i 1803.
• Karen Jonsdatter (1780-)
• Regine Jonsdatter (1782-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Saraset kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O og SO Side mod Skoven, med SW mod en liden Elv, med NW mod Søen. Maalt i NO 400 Al., i SO 50 Al. - Inngår, sammen med løpenummer 2 og tre andre eiendommer, i Mtr 47/8 Sarasæt (Gnr 10 bnr 33 og 39 og utskilte eiendommer). - Opprinnelsen til navnet Saraset er ikke kjent, men det er mange steder i Alta som er sammensatt med personnavn. Personnavnet i dette tilfelle kan enten være Sara eller kanskje heller det samiske mannsnavnet Sarak. For eksempel finnes det i skattelistene en Sarak Olsen, omtalt som postfinn i Langfjorden 1705-1709. Hele eiendommen i 1878 er 1,2 km lang, og Jon Olsens boplass og slått er de to lengst mot nordøst.
2. En Slaat beliggende strax inden for Boepladsen, støder med NO og SO Side mod Skoven, med SW mod Peder Olsens Boeplads, med NW mod Søen. - Se løpenummer 1.
3. En Dito, Gammel Hiem, ligger neden under N Side af Alegas, støder med O Side mod en tør Rab, som giør Skiæl mellem denne og Jonas Edvardsens Slaat, med S mod Bierget Alegas, med W mod Mathias Michelsens Boeplads, med N mod Søen. - En av fire eiendommer som inngår i Mtr 47/2 Store Sandnæs (Gnr 10 bnr 31 og utskilte eiendommer).
4. En Dito, ligger paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Lars Pedersen Bærs Enkes Boeplads, med W mod Henrik Olsens Slaat. - En av tre eiendommer som inngår i Mtr 53/13 Seljelid, indre (Gnr 4 bnr 48). - Seljeli ligger mellom Tappeluft og Rivarbukt.

Jonas Rasmussen, Storelvnes

Kongeskjøte 226 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 140 Storelvnes
Eilertsen, s. 494

Jonas Rasmussen (1753-1799) var sønn av Rasmus Jakobsen og Dorte Jonasdatter og bror til Jakob Rasmussen (Qvitnes). Foreldrene er oppførte som norske i ekstraskattemanntallet i 1762.

I 1778 giftet Jonas seg med Anne Ingebrigtsdatter (1756-1803), datteren til Ingebrigt Nilsen og Gunhild Mikkelsdatter (Midtholme). Anne er oppført som norsk i folketellingen i 1801. Fra før av hadde hun et barn utenfor ekteskap, med Mikael Rasmussen Møller:

• Nille Marie Mikkelsdatter (1774-)

Jonas og Anne fikk følgende barn sammen:

• Dorte Kristine Jonasdatter (1778-1788)
• Ingebrigt Jonassen (1781-1808)
• Anders Jonassen (1785-1803)
• Karen Jonasdatter (1788-1789)
• Gunhild Jonasdatter (1791-1792)
• Erik Jonassen (1793-1794)
• Marte Jonasdatter (1795-1803)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen ligger paa S Side af Fiorden, støder med NO Side mod Ole Olsens Enkes Boeplads, med NW mod Søen, med SW mod Elven, med SO mod Fieldet. Maalt i SW 175 Al., i SO 150 Al. - Tilsvarer Mtr 47/5 Store Elvenæs (Gnr 10 bnr 36 og utskilte eiendommer). - Ligger ved Storsandnes, en knapp kilometer meter sørvest for Algastunnelen, på nordøstsida av Storelva.

Flere eiendommer hører ikke til dette skjøtet.

Karen Rasmusdatter, Lille Bakke

Kongeskjøte 225 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 115 Lille Bakke
Eilertsen, s. 492

Karen Rasmusdatter (ca 1737-1791), eller Ole Olsens enke Karen, som hun kalles i panteboka, møter vi første gang i kildene i ekstraskattemanntallet i 1762, som tjenestepike hos Jonas Edvardsen (Moen). Siden var hun gift tre ganger, men hun hadde ingen barn.

I 1763 giftet Karen seg med sin første ektemann, Rasmus Jakobsen (1706-1769), sønn til Jakob Rasmussen og Kirsten Olsdatter, og bror til Ludvig Jakobsen (Østhalsen). Rasmus hadde tidligere vært gift med Dorte Jonasdatter (1715-1763), datter av Jonas Andersen og Ingeborg Eriksdatter, og søster til Anders Jonassen d.e. (Storhougen). Med Dorte hadde Rasmus åtte barn:

• Ingeborg Rasmusdatter (1739-1739)
• Jakob Rasmussen (1740-1803), Qvitnes
• Ingeborg Rasmusdatter (1743-1790), gift med Bjørn Gudmundsen i 1769.
• Katrine Rasmusdatter (1745-)
• Peder Rasmussen (1747-), gift med Anne Johannesdatter i 1777.
• Ole Rasmussen (1750-), gift med Sara Sørensadatter.
• Jonas Rasmussen (1753-1799), Storelvnes.
• Mette Rasmusdatter (1757-)

Karen giftet seg med sin andre ektemann Ole Olsen (ca 1729-1779) i 1774. Ifølge skiftet etter han, hadde han en bror som het Lars og en søster som het Ragnhild, men disse har jeg ikke funnet i Alta.

Da Karen fikk skjøtet sitt i 1784 var hun altså enke etter Ole, men samme år giftet hun seg for tredje gang, med Villum Villumsen (1757-).

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Jonas Edvardsen Boeplads, med W mod Jonas Rasmussens Dito, med S mod Fieldet, med N mod Søen. - Tilsvarer Mtr 47/4 Lille-Bakke (Gnr 10 bnr 35, 44 og utskilte eiendommer). - Mellom selve Storsandnes og Storelva.
2. En Slaat beliggende paa S Side af Fiorden, strax østenfor Jon Olsen Nordmands Boeplads, tet ved Søen, paa begge Sider af en liden Elv. - Tilsvarer Mtr 47/7 Lillebakslaatte (Gnr 10 bnr 38 og utskilte eiendommer). - Ligger litt vest for Storelva ved Storsandnes.
3. En Dito paa samme Side af Fiorden, haver Ole Jonsens gamle Hiem paa O og Siur Pedersens Slaat paa W Side ved Søen. - Inngår i Mtr 47/11 Rundbugt (Gnr 9 bnr 22, 23, 27 og 28 og utskilte eiendommer). - Ligger omtrent fire kilometer vest for Algastunnelen innover i Langfjord.
4. En Dito, Subsnarga, ligger paa N Side af Fiorden, ind imod Fiordbunden, støder med O Side mod Jon Jonsen Nordmands Slaat, med N og W mod Skov, med S mod Søen. - Inngår i Mtr 51/15 Sopnæs (Gnr 5 bnr 10). - Dagens eiendom er temmelig stor, og det er derfor vanskelig å plassere denne slåtten nøyaktig. Ut fra beskrivelsen ser det ut til at Karens slått lå lengst vest av fire eiendommer som nå utgjør Gnr 5 bnr 10 Sopnes, og jeg antar alle disse lå på det nesset der Langfjord kirke nå ligger.

Fra panteboka:

• I 1791 ble denne eiendommen overdratt til Karen Rasmusdatters enkemann Villum Villumsen.

Jonas Edvardsen, Moen

Kongeskjøte 224 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 109 Moen
Eilertsen, s. 490

Jonas Edvardsen (1730-1806) var sønn av Edvard Trondsen og Mette Pedersdatter og bror til Peder Edvardsen (Storbugt).

Jonas giftet seg i 1752 med Anne Andersdatter (1726-1769), datter av Anders Eriksen Kittelmann og Karen Larsdatter, og søster til Malene Andersdatter (Nestuen). Jonas og Anne er oppført som norske i ekstraskattemanntalelt i 1762, men Anne var altså kvensk. Sammen fikk de åtte barn:

• Maren Jonasdatter (1752-), gift med Peder Olsen i 1774.
• Anders Jonassen (1754-), Storhougen
• Hans Jonassen (1756-1803), gift med Karen Johannesdatter (Klokkerstad) i 1790.
• Karen Jonasdatter (1758-1803), gift med Peder Josefsen (Tronstad) i 1789.
• Alet Jonasdatter (1761-1803), gift med Johannes Mikkelsen i 1796, med Jon Johannessen i 1800.
• Berit Jonasdatter (1763-)
• Ellen Jonasdatter (1766-)
• Ole Jonassen (1767-1810), gift med Karen Mikkelsdatter i 1802.

I 1769 giftet Jonas seg for andre gang, med Margrete Mikkelsdatter (1741-), datter til Mikkel Mikkelsen og Karen Mathisdatter, og søster til Mathis Mikkelsen (Sannes), Knut Mikkelsen (Ejsnesmoen), Berit Mikkelsdatter (Westervold) og Ole Mikkelsen (Smedevigen). Også Margrete var altså kvensk. Jonas og Margrete fikk fem barn:

• Anne Jonasdatter (1770-1805), gift med Ole Madsen i 1795, med Hans Jonsen (Sarraset) i 1803
• Kirsten Jonasdatter (1772-), gift med Rasmus Olsen (Øren) i 1795.
• Johanne Katrine Jonasdatter (1774-), gift med Jon Pedersen Solberg i 1804.
• Mette Margrete Jonasdatter (1777-), gift med Rasmus Jonsen (Sarraset) i 1804.
• Edvard Jonassen (1780-), gift med Ellen Nilsdatter (Legden).

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Stor-Sannes Bukt, ligger paa S Side af Fiorden, strax inden for Stor-Sannes, støder med O Side mod Mathias Michelsens Slaat, med W mod afg. Ole Olsens Enkes Boeplads. Maalt i NO 325 Al. i NW 225 Al. - Tilsvarer Mtr 47/3 Sannæsbugt (Gnr 10 bnr 32 og utskilte eiendommer).
2. En Slaatt, beliggende i Bunden af Ytter Kaaven, paa begge Sider af den der nedfaldende Elv. - Inngår i Mtr 56/2 Ytre Kaaven (Gnr 3 bnr 12). - Denne slåtten er den delen av dagens eiendom som ligger inne i bunnen av Ytterkåven.
3. En Dito, ligger neden under den N Side af Alegas, støder med S Side mod Bierget, med W mod en tør Rab, som skiller mellem Jon Olsens gamle Hiem og denne Slaat, med N Side mod Søen, med O mod Skoven. - Inngår i Mtr 47/2 Store Sandnæs (Gnr 10 bnr 31 og utskilte eiendommer).
4. En Dito, beliggende paa N Side af Fiorden, i WSW vel saa vestlig fra Boepladsen. - Tilsvarer Mtr 55/33 Ulvenæs (Gnr 3 bnr 9). - Ligger på sørsida av Aspenesfjellet, ca 5 km øst for Rivarbukt.

Fra panteboka:

• I 1784 skal Jonas Edvardsen ha byttet til seg en av Peder Olsens slåtter, Myren, mot løpenummer 2, Ytre Kåven, i dette skjøtet, men jeg kan ikke finne at Peder Olsen hadde en slått med navn Myren.
• Jonas Edvardsen solgte halvparten av denne eiendommen til sønnen Hans Jonassen i 1788.
• I 1791 overdro Jonas resten av eiendommen til Hans Jonassen.

Mathis Mikkelsen, Sannes

Kongeskjøte 223 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 108 Sannes
Eilertsen, s. 488

Mathis Mikkelsen (1745-1805) var sønn av Mikkel Mikkelsen og Karin Mathisdatter, og bror til Margrete Mikkelsdatter (Moen), Knut Mikkelsen (Ejsnesmoen), Berit Mikkelsdatter (Westervold) og Ole Mikkelsen (Smedevigen). Mathis er oppført som kvensk i ekstraskattemanntallet i 1762.

I 1777 ble Mathis gift med Ellen Eriksdatter (1750-), søster til Henrik Eriksen Bjørnefot (Biørnefod).

Ellen hadde vært gift før, med Mikkel Henriksen, og hadde to sønner med han:

• Esekias Mikkelsen (1772-), gift med Kirsten Andersdatter (Storhougen) i 1795.
• Henrik Mikkelsen (1775-), gift med Eva Johannesdatter i 1799, Margrete Henriksdatter i 1804.

Mathis og Ellen fikk følgende barn sammen:

• Mikkel Mathisen (1778-), gift med Marie Hansdatter i 1805.
• Erik Mathisen (1781-1808), gift med Ellen Kirstine Andersdatter i 1803.
• Karen Kirstine Mathisdatter (1784-1809), gift med Mathis Eriksen (Bakkejord) i 1806.
• Ellen Mathisdatter (1786-)
• Berit Margrete Mathisdatter (1788-)
• Anne Marie Mathisdatter (1790-)
• Mathis Mathisen (1793-1794)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Storsannes kaldet, paa S Side af Fiorden og paa Ø Side af Nesset, støder med N Side mos Søen, med S mod Skoven, [...] med O mod Jon Olsens gamle Boeplads, med W mod Næsset. Maalt i O 220 Al., i S 100 Al. - Inngår, sammen med 108.2 og to andre eiendommer, i Mtr 47/2 Store Sandnæs (Gnr 10 bnr 31 og utskilte eiendommer).
2. En Slaat beliggende paa W Side af samme Næss, støder med S og W Side mod Jonas Edvardsens Boeplads, med N mod Bierget paa Nessodden, med O mod Næssryggen. - Se løpenummer 1.
3. En Dito, beliggende paa N Side af Fiorden og paa W Side af det westre Næss ved Ytter-Kaaven. - Inngår i Mtr 56/2 Ytre Kaaven (Gnr 3 bnr 12). - Eiendommen i dag består av to deler, og beskrivelsen passer den delen som ligger på nesset som kalles Esekiasnjárga hos Kartverket.

Ole Jonsen, Lille Sannes

Kongeskjøte 222 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 112 Lille Sannes
Eilertsen, s. 486

Ole Jonsen (ca 1726-1786) dukker opp i Altas skattelister i 1774, og har noen ganger tilnavnet Nordlænding, for å skille han fra Ole Jonsen, faren til Jon Olsen (Leerholmen) i Melsvik. Ole var gift med Øllegard Bertelsdatter (1751-) allerede før de kom til Alta. De hadde da med seg en sønn og fikk fire barn til her i sognet

• Lars Olsen (ca 1772-1805)
• Kristen Olsen (1776-1786)
• Nils Olsen (1779-1781)
• Karen Marie Olsdatter (1783-), døde før faren.
• Herman Olsen (1785-1804)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Lille Sannes ligger paa S Side af Fiorden strax uden for Alegas, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 100 Al., i S 50 Al. - Tilsvarer Mtr 47/1 Lille Sandnæs (Gnr 10 bnr 30). - Dette var altså den delen av eiendommen som faktisk ligger på Lillesandnes. Fjellet heter i dag Algas på norsk og Áilegas på samisk.
2. En Slaat, Niels Bords-lien kaldet, ligger ud imod Stiernesund imellem Klubben og Ytter-Kaaven. - Tilsvarer Mtr 56/3 Baardlierne (Gnr 3 bnr 13). - Ligger sør for det som på kartet kalles Nils Børsavika. Navnet kommer trolig av en ellers ukjent person som het Nils Bårdsen.

Fra panteboka:

• I 1791 overdro Ole Jonsens enke Øllegard Bertelsdatter denne eiendommen til Anders Jonassen og hans stesønn Nils Andersen.

Jakob Rasmussen, Qvitnes

Kongeskjøte 221 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 111 Qvitnes
Eilertsen, s. 484

Jakob Rasmussen (1740-1803) var sønn av Rasmus Jakobsen og Dorte Jonasdatter og bror til Jonas Rasmussen (Storelvnes). I 1768 giftet Jakob seg med Anne Ingebrigtsdatter (1734-1769), men hun døde i barsel året etter.

I 1770 giftet han seg påny, med Barbro Jonsdatter (1750-1803), datter av Jon Jonsen og Berit Gudmundsdatter (Rivarbugt Vestre), og søster til Karen Jonsdatter (Smedevigen).

Jakob og Barbro er begge oppførte som norske i ekstraskattemanntallet i 1762. Sammen fikk de ni barn:

• Marte Jakobsdatter (1771-), gift med Isak Larsen.
• Rasmus Jakobsen (1773-)
• Birgitte Jakobsdatter (1775-), gift med Sjur Kristensen.
• Jon Jakobsen (1778-), gift med Magdalene Hansdatter (Westervold) i 1803.
• Ole Jakobsen (1781-)
• Rasmus Jakobsen (1783-)
• En datter (1787-1787)
• Anne Katrine Jakobsdatter (1788-1811)
• Kristen Jakobsen (1792-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Qvitness, ligger paa S Side af Fiorden, lige over for Ytter-Kaaven, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 160 Al., i S 50 Al. - Inngår i Mtr 47/1 Lille Sandnæs (Gnr 10 bnr 30), som består av to deler. Jakob Rasmussens boplass Kvitnes var den ytterste av dem.
2. En Slaat, Rivarlie, ligger paa N Side af Fiorden imellem Anders Johannessens Boeplads paa O og Niels Nielsens Slaat paa W Side. - Ifølge matrikkelen tilsvarer denne Mtr 54/3 Ytre Baanæs (Gnr 4 bnr 52), men det dette må være feil. Trolig lå denne slåtten litt øst for Båelva. Også navnet tyder på en slik plassering. Kanskje har det skjedd en forveksling mellom Mtr 54/3 og 55/3.
3. En Dito ibid., ligger mellem Skriver-Slaatten paa O og Rivarness paa W Side. - Finnes ikke i 1878, men lå altså på vestsida av Rivarbukta.

Jakob Rasmussen med familien flyttet til Årøya et par år etter at dette skjøtet ble utstedt.

Fra panteboka:

• I 1789 solgte Jakob Rasmussen denne eiendommen til Lars Hansen.

Kristen Andersen, Toften

Kongeskjøte 104 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 107 Toften
Eilertsen, s. 201

Kristen Andersen (1749-1809) var sønn av Anders Jonassen d.e. og hans første kone Malene Olsdatter (Storhougen), og bror Anne Andersdatter (Lille Sannnes).

I 1768 giftet Kristen seg med Ingeborg Pedersdatter (1738-), og paret er oppført som norske i folketellingen 1801. Sammen fikk de tre barn, men alle døde tidlig:

• Sønn uten navn (1771-1771)
• Anne Malene Kristensdatter (1776-1781)
• Dorte Kristensdatter (1781-1782)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Jonas-Toften kaldet, beliggende imellem Hvalen og Finneset tet ved Næsset saaleedes at Finnesset ligger derfra i NW og Hvaltoften i SO. Fra S til N er Pladsen 75 Alen og fra Ø til W 150 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/21 Isnæstoften (Gnr 10 bnr 27 og en rekke utskilte eiendommer). - Stort sett hele Isnestoften nordvest for Storhaugen. - Stedet het Jonastoften etter Kristen Andersens farfar Jonas Andersen (1682-1742), som bodde her. Hvorfor stedet senere ble hetende Isnestoften er en gåte. Qvigstad mener det ligger et nes i nærheten hvor det pleier å samle seg is, men jeg har større tro på Kristian Johnsens teori om at det rett og slett dreier seg om en feil avskrift, og at Jonastoften er det rikige navnet.
2. En Skovslaatt, Baaness kaldet, paa N Side af Langfiorden, haver Peder Jonsens Slaatt paa Ø og Ole [Jonsens] Ditto paa W Side. - Inngår i Mtr 54/1 Baanæs (Gnr 4 bnr 36). - Fra Kristen Andersen og hans naboer fikk sine skjøter i 1778 gikk det seks år før det ble Langfjordbøndenes tur i 1784. Peder Jonsen hadde i mellomtiden blitt gammel og overlatt eiendommene til sine barn. "Peder Jonsens Slaatt" i beskrivelsen over finner derfor vi igjen som løpenummer 4 i sønnen Peder Pedersens (Vestre Ejsnesbugt) skjøte, mens Kristen Andersens slått, beskrevet her, kalles "Lars Hansens Slaat" der, siden Lars Hansen hadde kjøpt Toften (se under).
3. En Ditto, Hvaltoften kaldet, ligger tet ved Søen, imellem Langness-Holmen og Langness-Klubben. - Mtr 46/22 Hvaltoften (Gnr 10 bnr 28). - Ligger rett nord for Storhaugen på Isnestoften, vis-a-vis Langnesholmen. - Skal ifølge Qvigstad være Valtoften, og han sier at "val" betyr ei grunne. Langnesholmen er landfast ved fjære sjø.

Fra panteboka:

• I 1782 solgte Kristen Andersen eiendommen til Lars Hansen (Wolstrand) for 30 riksdaler.
• I 1791 ble eiendommen overdratt til Lars Hansen enke Margrete Olsdatter.

Anders Jonassen, Storhougen

Kongeskjøte 102 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 105 Storhougen
Eilertsen, s. 197

Anders Jonassen (1754-) var sønn av Jonas Edvardsen og Anne Andersdatter (Moen). Kona, Gjertrud Kirstine Nilsdatter (1742-1803) var datter av Nils Andersen og Kirsten Klausdatter (Weltebakken), og søster til Klaus Nilsen (Mitgaard) og Jens Nilsen (Nordmandsædet).

Gjertrud hadde vært gift før. Hennes første ektemann het også Anders Jonassen (1718-1776), og var sønn av Jonas Andersen og Ingeborg Eriksdatter, og bror til Anne Jonasdatter (Mortensnæs) og Dorte Jonasdatter (Lille Bakke). Med Anders Jonassen d.e. hadde Gjertrud fått fem barn:

• Malene Andersdatter (1764-), gift med Tore Vigfussen i 1794.
• Anne Andersdatter (1766-1766)
• Nils Andersen (1768-), gift med Kirsten Mathisdatter (Lamberg) i 1791, med Berit Elisabet Trondsdatter (Tronstad) i 1802.
• Kirsten Andersdatter (1771-), gift med Esekias Mikkelsen (Sannes) i 1795.
• Klarine Andersdatter (1775-1803)

Anders Jonassen d.y. og Gjertrud ble gift i 1777, og de fikk to barn:

• Anders Andersen (1779-), gift med Marte Marie Jørgensdatter (Storgierdet) i 1800.
• Ole Andersen (1781-1786)

Etter Gjertruds død i 1803, giftet Anders seg med Nille Larsdatter (1776-) og flyttet til Smedvik. Anders og Nille fikk tre barn sammen:

• Navnløs sønn (1805-1805)
• Anne Gjertrud Kirstine Andersdatter (1806-1809)
• Anne Elisabet Andersdatter (1810-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen paa Wolstrand, beliggende i en Bukt paa S Side af Langness-Klubben i SW 150 Alen, og fra Søen i NW 250 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/15-16 Storengen (Gnr 10 bnr 23-24). - Den nordligste av de tre boplassene på Vollstrand.
2. Skovgierdet, paa S Side af Store Langness beliggende, haver Ole Iversens Langgierde paa NO og Ole Hansens Skovgierde paa SW Side. - Tilsvarer Mtr 46/12 Skovgjærdet (Gnr 10 bnr 20). - Lå altså litt sør for boplassene på Vollstrand, og er omtrentlig plassert på kartet her.
3. Blumgierdet, ligeledes paa S Side af Store Langness beliggende, haver Ole Hansens Skovgierde paa NO og Thomas Larsens Yttre Stengelse-Slaatt paa SW Side. - Tilsvarer Mtr 46/10 Blumgjærdet (Gnr 10 bnr 18). - På kartet finner vi i dag navnet "Gjerdan", mellom Vollstrand og Heimstad, men hvor navnet Blum kommer fra, vet jeg ikke.
4. En Slaatt paa N Side af Langfiorden, Baanes kaldet, haver Niels Nielsens Baanes paa Ø og Peder Evertsens Ditto paa W Side. - GM 105.4 inngår ifølge matrikkelen fra 1878 både i Mtr 53/11 og i Mtr 54/1, men dette kan ikke stemme. Riktignok er det nevnt en slått tilhørende Anders Jonassen i Henrik Olsens skjøte, beliggende innen Mtr 53/11 (som til og med har fått navnet Baanæs), men Bånes ligger lenger ut i Langfjorden, utenfor Seljeli, så navnet på eiendommen er misvisende i 1878-matrikkelen, og i Anders Jonassens skjøte finnes ingen eiendommer som passer der. Det riktige må være at denne eiendommen inngår i 54/1 Baanæs (Gnr 4 bnr 36).
5. Reset, en Ditto beliggende NNW fra Boepælen, oppe paa Bakken, maalt i Ø og W at være 30 Alen, i N og S 70 Alen, som er den østre Deel af Reset. - Tilsvarer 46/18 Riseth i 1878, men er utelatt i matrikkelen fra 1983. - Jfr Ole Iversens nr 4.
6. En Ditto paa Langnessholmen, som ved fiere Søe er landfast med Store Langness-Klub. - Tilsvarer Mtr 46/17 Langnæsholmen (Gnr 10 bnr 25). - Langnesholmen ligger utenfor tuppen av Isnestoften eller Langnes.
7. En liden Slaatt op i Skoven imellem Hvidsteensbakken og Langness-Klub. Stykket er deelt i 2de Deele, hvoraf dette Nummer [tilkommer] den Deel som ligger imod NO. - Ordet "tilkommer", som mangler i panteboka, finnes i Landmålerprotokollen. - Inngår Mtr 46/8 Langnæsklubben (Gnr 10 bnr 16). - Er en liten eiendom i skogen nord for Klubben, jfr Ole Iversens nr 6.

Fra panteboka:

• I 1791 overdro Anders Jonassen halvparten av denne eiendommen til sin stesønn Nils Andersen.

Ole Iversen, Wolstrand

Kongeskjøte 103 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 106 Wolstrand
Eilertsen, s. 199

Ole Iversen (ca 1715-1796) var fra Røkland i Saltdal, sønn av Iver Knutsen og Marit Olsdatter. Han dukker først opp i Altas kirkebøker i 1741, og giftet seg året etter med Anne Jonsdatter (ca 1722-1769). Ole og Anne er oppført som nordmenn på Elvebakken i ekstraskattemanntallet i 1762. Sammen fikk de ni barn:

• Anne Elisabet Olsdatter (1743-)
• Helge Olsen (1744-1810), Damsjorde.
• Iver Olsen (1747-1811), Mitgaard.
• Marte Olsdatter (1749-1806), Wildmark.
• Barbara Olsdatter (1751-), gift med Mikkel Ludvigsen i 1776.
• Knut Olsen (1752-), d. før 1761
• Anne Lisbet Olsdatter (1755-)
• Ole Olsen (1758-), gift med Mille Halvorsdatter i 1786.
• Knut Olsen (1761-), gift med sin stesøster Anne Hansdatter (se under) i 1788.

Etter Annes død giftet Ole seg på nytt i 1771, med enka etter Hans Larsen (ca 1713-1770), Sara Hansdatter Gamst (1724-1798) på Vollstrand, og det var vel da han flyttet dit fra Elvebakken. Sara hadde fått seks barn med Hans.

• Malene Hansdatter (1744-1771), Lille Sannes.
• Marte Hansdatter (1747-1811), Hovdenes
• Ole Hansen (1749-1805), Storgierdet.
• Lisbet Kirstine Hansdatter (1751-1808), Westhalsen.
• Lars Hansen (1754-1791), gift med Margrete Olsdatter i 1777.
• Anne Hansdatter (1758-), gift med sin stebror Knut Olsen (se over) i 1788.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen paa [Wolstrand], som er en Bukt paa S Side af Store Langness. Pladsen er fra Anders [Jonasens] Hiem-Eng i SW til Ole Hansens Ditto 232 Alen, og fra Søen i NW 250 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/14 Voldstrand (Gnr 10 bnr 22 utskilte eiendommer). - Den midterste av de tre boplassene på Vollstrand.
2. Langgierdet, beliggende paa S Side af Store Langness, haver Ole Hansens Hiemeng paa NO og Anders Jonasens Skovgjerde paa SW Side. - Inngår i Mtr 46/13 Storgjærdet (Gnr 10 bnr 21).
3. Lilledalen, en Slaatt ligeledes paa S Side af Store Langness, beliggende i NW op i Lien fra foranførte Langgierde. - Tilsvarer Mtr 46/20 Lilledalen (Gnr 10 bnr 26). - Eiendommen er i dag knyttet til bnr 21, og jeg kjenner ikke til hvor grensen har gått, så plasseringen blir noe omtrentlig på kartet her.
4. Reset, en Ditto beliggende i NNW fra Boepælen, op paa Bakken. Fra Ø til W 30 Alen og fra N til S 70 Alen, som er den westre Deel af Reset. - Tilsvarer Mtr 46/19 Riseth i 1878, men finnes ikke lenger. - Er omtrentlig plassert på kartet her.
5. En liden Slaatt op i Skoven imellem Hvidsteenbakken og Langnes-Klubben, som er deelt i 2 Stykker, hvoraf dette No. tilkommer den Deel som ligger imod SW. - Inngår i Mnr 46/8 Langnæsklubben (Gnr 10 bnr 16). - Er en liten eiendom i skogen nord for Klubben.
6. Et nyt optaget Stykke til Ager paa en Multebær-Myre, tet oven for Reset. - Finnes ikke i matrikkelen i 1878, og er omtrentlig plassert på kartet her.

Fra panteboka:

• Ole Iversen overdro denne eiendommen til sønnen Knut Olsen i 1790.

Ole Hansen, Storgierdet

Kongeskjøte 101 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 104 Storgierdet
Eilertsen, s. 195

Ole Hansen (1749-1805) var sønn av Hans Larsen og Sara Hansdatter Gamst (Wolstrand), og bror til Malene Hansdatter (Lille Sannes), Marte Hansdatter (Hovdenes) og Lisbet Kirstine Hansdatter (Westhalsen).

Ole ble første gang gift i 1767, med Marie Lambertsdatter (1736-1770), datteren til Lambert Mathisen og Ellen Juntesdatter, og søster til Ellen Lambertsdatter (Lamberg), Margrete Lambertsdatter (Storbugt), Berit Lambertsdatter (Eisnesmoen) og Inger Lambertsdatter (Sommerskoug), og halvsøster til Anne Lambertsdatter (Jægtevig). Marie var altså kvensk. Ole og Marie fikk en datter sammen:

• Sara Olsdatter (1768-)

Marie døde i 1770, og Ole giftet seg på nytt i 1773, med Lisbet Maria Reinholtsdatter (1745-1805), datteren til Reinholt Larsen og Ingeborg Jonsdatter, og søster til Jens Andersens kone Karen Reinholtsdatter (Lille Langenes). Fra før av hadde Lisbet Maria en datter utenfor ekteskap:

• Marte Marie Jørgensdatter (1771-), gift med Anders Andersen (Storhougen) i 1800.

Ole og Lisbet Maria er registrert som norske i folketellingen i 1801. De fikk følgende barn sammen:

• Ingeborg Olsdatter (1774-)
• Søren Olsen (1776-1776)
• Hans Olsen (1778-1797)
• Søren Olsen (1780-1807)
• Reinholt Olsen (1783-), gift med Elisabet Kristine Lind i 1807.
• Mons Olsen (1786-1812)
• Karen Olsdatter (1789-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen paa Wolstrand, i en Bukt paa S Side af Store Langness. Fra Ole Iversens Hiem-Eng i SW 297 Alen, og fra Søen i NW 200 Alen. - Inngår i Mtr 46/13 Storgjærdet (Gnr 10 bnr 21). - Den sørligste av de tre boplassene på Vollstrand. Isnestoften brukes i dag noe upresist om både Vollstrand og det egentlige Toften. Denne plassen ligger ca 11 km nord for Talvik, der E6 gikk før Áilegastunnelen åpnet i 2018.
2. Skovgierdet, ligger liggeledes i S fra Store Langness, haver Anders Jonasens Blumgierde paa SW og [sammes] Skovgierde paa NO Side. - Tilsvarer Mtr 46/11 Skovgjærdet (Gnr 10 bnr 19 og utskilte eiendommer).
3. En Skovslaatt paa N Side af Langfiorden, i mellem Hendrich Olsens 2de Slaatter. - Inngår i Mtr 53/12 Seljelid (Gnr 4 bnr 47 og utskilte eiendommer). - Litt øst for Tappeluft, på veien mot Rivarbukt.
4. En Ditto, Riveren kaldet, paa N Side af Langfiorden, tet ved Sorenskriverens River-Slaatt paa Ø Side. - Tilsvarer Mtr 55/17 Vestre Jacobselv (Gnr 4 bnr 66). - På vestre side av Rivarbukt i Langfjord.

Thomas Larsen, Heimstad

Kongeskjøte 100 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 103 Heimstad
Eilertsen, s. 193

Thomas Larsen (1756-) var sønn av Lars Torstensen og Anne Thomasdatter (Dungen). I 1775 giftet han seg med Karen Jonsdatter (1747-), datter av Jon Olsen og Margrete Jonsdatter (Giermundbye).

Karen hadde fra før en datter med Johan Henrik Lorentsen, født utenfor ekteskap:

• Abelone Johansdatter (1769-), også kalt Lorentsensdatter, gift med Kristian Ingebrigtsen (Midtholme) i 1794.

Thomas og Karen fikk følgende barn sammen:

• Ole Thomassen (1777-)
• Anne Sofie Thomasdatter (1779-), gift med Hans Kristian Møller i 1804.
• Lars Thomassen (1781-)
• Margrete Thomasdatter (1784-)
• Mathis Thomassen (1787-)
• Berit Lucie Thomasdatter (1789-)

Thomas var skolelærer, men familien flyttet til Hammerfest ca 1790, og vi finner han igjen som klokker der i folketellingen i 1801.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Hiemstengelse kaldet, beliggende imellem Jermundbye-Klub og Hiemstengelse-Næsset, i Bukten, tet ved Næsset. Fra S til N 250 Alen, og fra Ø til W 125 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/7 Heimstad (Gnr 10 bnr 15).
2. En Skovslaatt, Yttre Stengelse kaldet, som ligger i N for Hiemstengelse-Næsset, og strækker sig i N til Anders Jonasens Blumgierde. - Tilsvarer Mtr 46/9 Gjæran (Gnr 10 bnr 17).
3. En Ditto, Jermundshessen kaldet, ligger et Stykke i N fra Finskiaaen og strækker sig til Niels Nielsens Jermundshess. - Tilsvarer Mtr 45/5 Gjermundhessen (Gnr 10 bnr 5). - I Nils Nilsens skjøte finnes ikke noen eiendom som passer referansen her. - "-hessen", skal i følge Qvigstad bety "hesje". Gjermund er kanskje samme mann som har gitt navn til Gjermunsdby.

Fra pantebok:

• I 1782 overdro Thomas Larsen løpenummer 2, Yttre Stengelse, til halvbroren Torsten Larsen.
• I 1793 overdro Thomas Larsen eiendommen til Anders Sørensen.

Mons Olsen, Giermundbye

Kongeskjøte 99 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 102 Giermundbye
Eilertsen, s. 191

Mons Olsen (d. 1809) dukker opp i Altas kirkebøker i 1753, og året etter giftet han seg med Margrete Jonsdatter (1725-1793), datteren til Jon Andersen og Malene Jakobsdatter.

Margrete var enke etter Jon Olsen (d. 1753), sønn av Ole Halvorsen og Ellen Jonasdatter, og hadde to barn med han:

• Karen Jonsdatter (1747-), Heimstad.
• Ole Jonsen (1751-1775)

Sammen fikk Mons og Margrete følgende barn:

• En sønn (1755-1755)
• Malene Monsdatter (1756-)
• Susanne Monsdatter (1758-1758)
• Marte Malene Monsdatter (1760-), gift med Anders Sørensen 1782.
• Sara Monsdatter (1766-)
• Anne Margrete Monsdatter (1768-1787)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Jermundbye kaldet, beliggende strax N for Lille Langnæss, og er fra SSW fra Mølle-Elven til NNO 250 Alen, og fra Stranden til Skoven 250 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/3 Gjermundsby (Gnr 10 bnr 11 og 91). - Gjermundsby ligger like nord for Lille Langnes. Mølle-Elven kalles Gjermundsbyelva på kartet i dag. Navnet må komme av navnet Gjermund, men jeg har ikke funnet noen Gjermund i kirkebøkene fra Alta i denne perioden, så han må nok ha levd på 1600-tallet om ikke før.
2. En Skovslaatt kaldet Lille-Klubsletten, strax N for Boepladsen. - Tilsvarer Mtr 46/4 Lille Klubsletten (Gnr 10 bnr 12). Finnes ikke i dag, men lå altså rett nord for Gjermundsby.
3. En Ditto, Stor-Klubsletten, strax N for forberørte, i en liden Bukt som gaar sammen ned. - Tilsvarer Mtr 46/5 Store Klubsletten (Gnr 10 bnr 13).
4. Kraakengen, der strækker sig i N til en stor Steen midt i Bukten lidt op fra Søen. - Tilsvarer Mtr 46/6 Kraakengen (Gnr 10 bnr 14).

Fra panteboka:

• I 1785 overdro Mons løpenummer 3 og 4 til svigersønnen Anders Sørensen (feilskrevet "Jørgensen" i panteboka).

Jens Andersen, Lille Langenes

Kongeskjøte 98 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 101 Lille Langenes
Eilertsen, s. 189

Jens Andersen (1728-1794) er første gang nevnt i Altas kirkebøker i 1763, da han ble forlovet med Karen Reinholtsdatter (1739-1783), datter av Reinholt Larsen og Ingeborg Jonsdatter, og søster til Lisbet Maria Reinholtsdatter (Storgierdet). Vielsen skjedde derimot i Hasvik, og vi hører ikke mer om Jens og Karen i kirkebøkene her før ti år senere, da de ser ut til å ha flyttet hit. Vi kjenner til fire barn:

• Anne Sofie Jensdatter (1764-1777)
• Ole Jensen (1765-), gift med Malene Margrete Hansdatter (Michelbye Nordre) i 1791.
• Isak Jensen (1774-1803), gift med Katrine Kirstine Helgesdatter i 1797.
• Reinholt Jensen (1780-1780)

Etter Karens død giftet Jens seg på nytt i 1783, med Kirsten Henriksdatter (1735-1802), datter av Henrik Jakobsen og Ellen Jonasdatter, og søster til Helge Henriksen (Elvejord). Kirsten var da enke etter Nils Danielsen, og hadde sitt eget skjøte, Qvibye Nordre, og da flyttet også Jens dit. Jens og Kirsten fikk ingen barn sammen.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Lille Langness kaldet, beliggende i N fra Storbierget, paa et Næss. Fra SSO til NNW 400 Alen, og fra ONO til WSW 275 Alen. - Tilsvarer Mtr 46/1-2 Lille-Langnæs (Gnr 10 bnr 9-10). - Lille Langnes ligger omtrent åtte kilometer nord for Talvik. Her har det nå blitt industriområde.
2. En Skovslaatt, Gregus Kari kaldet, beliggende i mellem Hans Olsens Skovslaatt paa S og Niels Nielsens Hovdenæss paa N, Søen paa Ø og Bierget paa W Side. - Inngår i Mtr 45/6 Greguskari og Stenkjerringen (Gnr 10 bnr 6). - Mange år tidligere bodde det en norsk bonde i Talvik, Gregers Kristoffersen (ca 1679-1736), og hans andre kone het Karen Pedersdatter. Dette må være opphavet til navnet Gregus-Kari. I dag står det bare Karislåtten på kartet.

Fra panteboka:

• I 1791 solgte Jens Andersen denne eiendommen til Ole Olsen postmann.

Nils Nilsen, Hovdenes

Kongeskjøte 97 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 100 Hovdenes
Eilertsen, s. 187

Nils Nilsen (1740-1808) var sønn av Nils Nilsen og Ellen Pedersdatter. I 1765 giftet han seg med Marte Hansdatter (1747-1811), datter av Hans Larsen og Sara Hansdatter Gamst (Wolstrand).

Nils og Marte er oppført som norske i folketellingen i 1801. Sammen fikk de følgende barn:

• Søren Nilsen (1766-)
• Hans Nilsen (1767-1803)
• Nils Nilsen (1771-1772)
• Anders Nilsen (1773-1808), gift med Karen Olsdatter (Smedevigen) i 1805.
• Ellen Malene Nilsdatter (1777-), gift med Ole Knutsen i 1808.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Hovdenæss kaldet, beliggende i en liden Bukt paa S Side af et Næss af samme Navn og paa S Side af Storbierget fra S til N 150 Alen fra Ø til W 70 Alen. - Tilsvarer, sammen med løpenummer 5, Mtr 45/7 Hovdenæs (Gnr 10 bnr 7 og 50). - Omtrent seks kilometer nord for Talvik. - Storberget er altså det partiet mellom Hovdenes og Lille Langnes der berget stuper bratt ned i fjorden.
2. En Slaatt paa N Side af Langfiorden, Baanæss kaldet, haver Christen Andersens Baanæss-Slaatt paa W, og Guttorm Mathiesens Ditto paa Ø Side. - Mangler i matrikkelen av 1878, men lå mellom Tappeluft og Rivarbukt, omtrentlig plassert på kartet her.
3. En Slaatt paa Rørholmen i Alten, nemlig det Stykke som paa Cartet over Rørholmen er bemerket med Litt [N.N]. - Nils Nilsens initialer mangler i panteboka, men finnes i Landmålerprotokollen. - Tilsvarer Mtr 30/6 Rørholmen (Gnr 38 bnr 7), men finnes ikke i dag.
4. Et Stykke paa Storengen paa Ø Side af Altens Elv, nemlig det som er bemerket med Litt [N.N]. - Her også finnes initialene kun i Landmålerprotokollen. - Tilsvarer Mtr 28/13 Storengen (Gnr 33 bnr 24). Finnes ikke i dag. - Storengen er det gamle navnet på bydelen Kronstad i Alta tettsted. Omtrentlig plassert på kartet her.
5. En Slaatt bestaaende af nogle smaae Pletter i Skoven og imellem Berghamrene, som tilhobbe ligger imellem Hovdenæss-Elven og Storbierget. - Se løpenummer 1. - Beskrivelsen tyder på at noen av disse "plettene" kan ha ligget utenfor dagens Gnr bnr 7 og 50.

Hans Olsen, Finskiaaen

Kongeskjøte 96 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 99 Finskiaaen
Eilertsen, s. 185

Hans Olsen (d. 1803) dukker opp i skattelistene i 1742, og året etter giftet han seg med Agnete Larsdatter (d. 1783). Hans oppgis å ha vært 100 år gammel da han døde, og Agnete 80. Etter dette skulle de begge ha vært født i 1703, men det er vel rimelig å tro at i alle fall Hans var yngre enn dette. Jeg vet ikke hvor noen av dem kom fra, men de er oppført som norske i ekstraskattemanntallet i 1762.

Agnete hadde en datter fra før:

• Anne Pettersdatter (ca 1740-), gift med Petter Bårdsen i 1764.

Sammen fikk Hans og Agnete to sønner:

• Ole Hansen (1744-1764)
• Jørgen Andreas Hansen (1747-1748)

I 1773 fikk Hans barn med tjenestejenta Berit Mikkelsdatter (Westervold).

• Hans Hansen (1773-1792)

Agnete døde i 1783, og gamle Hans giftet seg da med Else Hansdatter (1754-1809), datter av Hans Mikkelsen og Ingeborg Olsdatter, og søster til Oline Hansdatter (Smedevigen). Hans og Else fikk tre barn:

• Agnete Hansdatter (1786-1793)
• Ole Hansen (1788-), gift med Karen Kirstine Pedersdatter i 1812.
• Anne Dortea Hansdatter (1791-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Finskiaaen kaldet, beliggende i en liden Bukt under Stabhouen, fra den N Side af Næsset som ligger i N fra Boepælen imod S 820 Alen lang, med forskiællig bredde af 25, 100 og somme Stæder 20 Alen. - Tilsvarer Mtr 45/3-4 Finsjaaen (Gnr 10 bnr 3-4). - Finnsjåen ligger omtrent fire kilometer nord for Talvik.
2. En Skovslaatt beliggende ud ved Landet i N fra Finskiaaen og strækker sig fra Steenkierringen /: en stor Kalkesteen som staaer i Strandbredden ved den S Ende af Slaatten /: til Gregus Kari Slaatten ved den N Ende, haver Søen paa Ø og Bierget paa W Side. - Inngår i Mtr 45/6 Greguskari og Stenkjerringen (Gnr 10 bnr 6).

Mons Hansen, Blaaberget

Kongeskjøte 212 a (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 98 Blaaberget
Eilertsen, s. 464

Mons Hansen (ca 1739-) er første gang nevnt i kirkebøkene i 1768. I 1772 giftet han seg med Lucie Margrete Nilsdatter (1751-1805), datter av Nils Nilsen og Gjertrud Simonsdatter, og søster til Marie Nilsdatter (Goukaas) og Alet Nilsdatter (Giære). Ved vielsen er det opplyst at de begge var tjenestefolk på handelen i Talvik. I folketellingen 1801 står familien oppført som norsk, men Lucies foreldre var altså kvenske.

Sammen fikk Mons og Lucie Margrete to døtre:

• Gjertrud Monsdatter (1772-1772)
• Ingeborg Kristine Monsdatter (1776-), gift med Johan Nilsen Øren i 1797, med Enok Trondsen i 1809.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Blaaberget kaldet, ligger paa N Side af Talvigs Elv, støder med N Side mod Blaaberget, med de andre mod Udmarken. Maalt i ONO 370 Alen, i SSO 200 Alen. - Utgjør hele Mtr 43/38 (Gnr 11 bnr 32 og 71) og deler av Mtr 43/37 (Gnr 11 bnr 31) og, alle med navnet Blaaberg. - Innunder Talvikfjellet, som i kongeskjøtene kalles Blåberget og har gitt navn til eiendommen.
2. Et indhegnet Gierde, Mellemgierdet kaldet, ligger strax W for foranførte. - Inngår, sammen med løpenummer 1 og 3, i Mtr 43/40 Blaaberg (Gnr 11 bnr 34, 42 og 72)..
3. En Ditto ibid., Indregierdet kaldet, ligger strax W for foranførte. - Se løpenumemr 2.
4. En Slaat, Biørklien kaldet, ligger paa W Side af Rundhauven og paa begge Sider af en Bæk, der falder i S ned i Smaavedsmarken. - Tilsvarer Mtr 43/48 Bjørklien (Gnr 12 bnr 38), men eksisterer ikke i dag. - Rundhaugen må være det berget som på kartet heter Jota og denne slåtten ligger da trolig på eidet mellom denne og Bjørkelia.
5. En Ditto i Smaavedsmarken ligeledes beliggende paa begge Sider af samme Bæk tet under Lien. - Tilsvarer Mtr 43/49 Smaavedsmarken (Gnr 12 bnr 14). Finnes ikke i dag, men stedsnavnet Småvedsmarka finner vi på kartet. - Like i nærheten av den forrige.

I Landmålerprotokollen er det to eiendommer som har fått nummeret 212, trolig ved en feil. Den andre er Larsvold. I panteboka har Mons Hansens skjøte derfor fått nummeret 212 a, mens Larsvold er 212 b.

Paul Andersen, Moen

Kongeskjøte 40 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 95 Moen
Eilertsen, s. 367

Paul Andersen (ca 1722-1792) var smed. Han dukker opp i Altas kirkebøker i 1757. I 1760 giftet han seg med Anne Jonsdatter (ca 1732-1768) som også ser ut til å være innflytter. De er oppførte som norske i ekstraskattemanntallet i 1762. Paul og Anne fikk to sønner sammen:

• Andreas Paulsen (1761-1791), gift med Katrine Ludvigsdatter (Østhalsen) i 1780.
• Jon Paulsen (1767-1794), gift med Cecilie Marie Mathisdatter i 1790.

Paul giftet seg på nytt i 1772, med en enke som het Berit Egilsdatter (ca 1723-). I en folketellingsliste fra 1785 sies hun å være 62 år gammel.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Moen kaldet, ligger paa N Side af Talvigs Store-Elv, støder med O Side mod Tron Jacobsens Store-Eng, med de andre mod Udmarken. Maalt i N 84 Al., i O 120 Al. - Tilsvarer Mtr 43/31 Moen (Gnr 11 bnr 25 og utskilte eiendommer). - Ligger på nordsida av gata Mellomgjerdet, rett overfor skolen i Talvik.
2. En indhegnet Slaat, ligger strax S for Boepladsen tet ved Elven. - Inngår i Mtr 43/36 Lerfald (Gnr 11 bnr 30). - Her ligger Talvik skole i dag.

Fra panteboka:

• i 1790 solgte Paul Andersen denne eiendommen til bøkkeren Fredrik Møller.

Jansnes

Kongeskjøte 34 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 97 Jansnes
Eilertsen, s. 355

Altens Handel var handelsanlegget i Talvik, først etablert i 1693.

Skjøtet omfatter:

1. Handelens Grund tillige med hosliggende Giærde, Jansnesset kaldet, som er beliggende paa den N Side af Talvigs Bugt, støder med den W Side dels mod Handelsbetienternes Huse, dels mod Landmaaler Bredals Dito, med S Mod Søen, med N mod Fieldet, med Ø mod Skoven paa Jansnesset. Maalt i Ø 675 Alen, i S 250 Alen. - Inngår, sammen med løpenummer 2, i Mtr 43/30 Talvig (Gnr 11 bnr 24, 41, 45, 47 m. fl ). Jansnesset brukes her som navn på eiendommen, men finnes ikke som eiendomsnavn i dag. Handelsbetjentenes hus er ikke ellers nevnt i kongeskjøtene.
2. Een Slaat beliggende paa yttre Side Jansnesset, støder med SO Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i NO 390 Alen, i SO 175 Alen. - Se løpenummer 1.
3. Een Slaat i Wasbotn beliggende paa N Side af Noenskar-Fieldet, støder med S Side mod Christopher Christophersens Slaat, med W mod Noenskar-Elven, med N mod Wasbotn-Elven, med O mod Rasmus Andersens Slaat. - Tilsvarer Mtr 44/8 Handelsslaatten og 44/9-10 Nonskarslaatten i 1878. - Eiendommen finnes ikke i dag, men er omtrentlig plassert på kartet her.

I matrikkelen fra 1878 er det i tillegg referert til et løpenummer 4, som også inngår i Mtr 43/30.

Landmåler Bredahl, Høestakengen

Kongeskjøte 95 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 96 Høestakengen
Eilertsen, s. 183

Kristian Frost Bredahl (1717-1811) skal ha vært fra Røros, og er nevnt første gang i Altas kirkebøker i 1763. Han var først kjøpmann, men etter jorddelingsresolusjonen arbeidet han som landmåler i en rekke år, og i panteboka kan vi lese at skjøtet bygger på hans "..indberetning om sin egen Gaardeplads i Talvig"

Kristian var gift med Helvig Engel (1726-1796), visstnok fra Horten, og sammen fikk de fem barn mens de bodde i Alta:

• Anne Rebekka Bredahl (1764-1784)
• Hans Jørgen Bredahl (1765-)
• Johanne Margrete Bredahl (1766-)
• Ingeborg Lucie Bredahl (1766-)
• Anne Katrine Bredahl (1767-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, beliggende imellem Handelen og Ingebrict Nielsens forrige, nu Sorenskriverens Gaarde, hvortil ligger en liden Urtehave paa S Side af Huusene. - Inngår i Mtr 43/30 Talvig (Gnr 11 bnr 24 og utskilte eiendommer), som er hele nordsida av bukta. Bredahls boplass lå mellom Altens Handel og eiendommene etter sorenskriver Schjelderup. Eiendommene her er slått sammen og delt opp igjen siden, så det er vanskelig å si nøyaktig hvor han bodde (med sin urtehage), men området rundt Stuhrsvei er vel omtrent riktig.
2. En Myr-Slaatt i Rafsbotten, imellem Jacob Mortensens 2de Slaatter /: tilforn Ole Thomesen tilhørende /: - Tilsvarer Mtr 36/52 Bredalslaatten (Gnr 40 bnr 33 og 76). - Slåtten lå ved stranda vest for skolen i Rafsbotn og litt nordover. At denne tidligere hadde tilhørt Ole Thomassen løser et mysterium i skjøtet til Jakob Mortensen. Eiendommen har den dag i dag navnet sitt etter landmåleren.
3. Storvigen, en Slaatt paa S Side af Altenesset, et liden Stykke fra Næsodden. - Tilsvarer Mtr 85/5 Storvig (Gnr 44 bnr 11). - Storvika ligger tvers over fjorden fra Talvik, på Alteneset.
4. En Ditto paa Ø Side af Bogn-Elven i Langfiordbunden, imellem Skoven og Lars Mikkelsens Slaatt. - Tilsvarer Mtr 50/3 Bredalslaatten (Gnr 7 bnr 10). - Ligger helt nederst i Bognelvdalen, ved sjøen, mellom E6 og Skinnelvveien. Også denne eiendommen har fremdeles navnet sitt etter landmåleren for nesten 250 år siden.

Fra panteboka:

• I 1792 solgte Bredahl slåttene sine til kjøpmann Andreas Nørager.
• I 1793 solgte Nørager slåttene videre til Hans Andersen i Rafsbotn.

Solitude

Kongeskjøte 32 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 269 Solitude
Eilertsen, s. 570

Mathias Skjerven Schjelderup (1741-1781) var sorenskriver i Øst- og Vestfinmarken 1774-1781, og døde i Tana i løpet av den perioden da jorddelingen ble gjennomført i Vest-Finnmark. I tillegg til det som tilhørte sorenskriverembetet som sådan, hadde han hadde tydeligvis hatt flere eiendommer privat. Schjelderup var etter hva jeg forstår ikke gift. Kanskje er det derfor hovedeiendommen hans heter Solitude ("Ensomhet").

Landmåleren selv, Kristian Frost Bredal kjøpte eiendommene fra Schjelderups dødsbo og ble dermed første eier av dette skjøtet da det ble tinglyst i 1784.

Eiendomsbeskrivelsene under er avskrift av landmålerprotokollen, siden den aktuelle siden i panteboka er skadet.

Skjøtet omfatter:

(Dette er hovedsaklig en avskrift av landmålerprotokollen, siden den aktuelle siden i panteboka er skadet.)

1. Et Gierde, Solitude kaldet, ligger paa N Side af Talvigbukta, støder med O Side mod Landmaaler Bredals Boeplads, med W mod Talvigs Overdrev ved Sara-Elven, med S mod Vigen eller Søen, med N mod Overdrevet for Kiøbmandens og Landmaalerens Creature. Maalt i W 506 Alen, i S 140 Alen. - Inngår i Mtr 43/30 Talvik (Gnr 11, bnr 24 og utskilte eiendommer), som var hele nordsida av Talvikbukta. Hvis Saraelven rant langs nåværende Åsbakken, og eiendommen strekker seg omtrent 300 meter østover, kommer vi omtrent til Stuhrsvei.- En interessant detalj fremgår av Landmåler Bredahls skjøte: Denne eiendommen hadde tidligere vært eid av Ingebrigt Nilsen (Midtholmen).
2. En Slaat i Vasbotn, Ingebrigts Slaat kaldet, ligger paa N Side af Elven, støder med O Side mod Rasmus Andersens Gregus-Slaat, med N mod Kiosen, med S mod Elven, med W mod Fieldet. - Tilsvarer i 1878 Mtr 44/24 John-Engen (Gnr 12 bnr 38), som inngår i Gnr 12 bnr 20, og 44/25 Troldhullet (Gnr 12 bnr 39), som ligger altfor langt opp i Vassbotndalen til å passe beskrivelsen. - Navnet i skjøtet tyder på at også denne eiendommen hadde tilhørt Ingebrigt Nilsen.
3. En Dto, Olderholm kaldet, ligger paa WNW Side af Ludvig Jacobsens Niels-Slaat, er omringet av Elven og en Kios. - Tilsvarer Mtr 44/30 Olderholmen med Holmestrand (Gnr 12 bnr 44, inngår nå i Gnr 12 bnr 20). I Vassbotndalen.
4. En Dto, beliggende i Talvig Bukt imellem Lars Christophersens Boeplads paa N og Tron Jacobsens Dto paa S Side. - Inngår i Mtr 43/25 Dungen (Gnr 11 bnr 19 og utskilte eiendommer). - Må ha vært en veldig liten slått mellom boplassene inne i Talvikbukta.

Lars Kristoffersen, Dungen

Kongeskjøte 39 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 94 Dungen
Eilertsen, s. 365

Lars Kristoffersen (ca 1735-1784) dukker opp i Altas kirkebøker i 1754, og jeg vet lite om hans bakgrunn. Han er oppført som norsk i ekstraskattemanntallet i 1762. I 1769 giftet han seg med Anne Thomasdatter (1730-1797), datter av Thomas Eriksen og Lucie Mathisdatter.

Anne var enke etter Lars Torstensen (ca 1715-1768), og disse er oppført som norske i ekstraskattemanntallet i 1762. Med sin første ektemann hadde Anne fått tre barn:

• Anne Larsdatter (1754-1798), gift med Nils Ingebrigtsen (Midtholme) i 1783.
• Thomas Larsen (1756-), Heimstad
• Berit Larsdatter (1757-1762)

Lars Kristoffersen og Anne Thomasdatter fikk derimot ingen barn sammen.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, ligger i Talvig Bugt, støder med N Side mod Sara-Elven, med S mod afg. Sorenskriver Schielderups liden Eng, med W mod Storegjerdet, med O mod Veyen. Maalt i O 38 Al., i N 25 Al. - Tilsvarer Mtr 43/25 Dungen (Gnr 11 bnr 19 og utskilte eiendommer). Selve boplassen må altså ha ligget omtrent der Talvikbukta 62 er nå, og målene tyder ikke på at denne eiendommen opprinnelig strakk seg oppover i bakken. Navnet Saraelven finnes ikke på kartet, men må være den bekken som renner på nordsida av gata Åsbakken.
2. En Slaat paa Store-Engen i Alten, vide Cartet derover [sub Litt L.C.] - Teksten i klammer finnes kun i Landmålerprotokollen. - Tilsvarer Mtr 28/12 Storengen (Gnr 33 bnr 23). Finnes ikke i dag, men Storengen er Kronstad i dagens Alta tettsted.
3. En Ditto ved Rørholmen, vide Cartet derover sub litt. L.C. - Tilsvarer Mtr 30/5 Rørholmen (Gnr 38 bnr 6).
4. En Ditto i Wasbotn, støder med SO Side dels paa Sorenskriverens Slaat, dels paa Rasmus Andersens ibid, med NO paa Store-Vandet, med NW paa Rasmus Andersens Slaat, med SW paa Skoven. - Utgjør Mtr 44/3 Gl. Mikkelstykket (Gnr 12 bnr 21), 44/4 Bækslaatten (Gnr 12 bnr 22), 44/7 Barboslaatten (Gnr 12 bnr 25) og 44/13 Staldbakken (Gnr 12 bnr 31). Alle disse eiendommene inngår i dag i Gnr 12 bnr 20, og ligger i Vassbotndalen.
5. En Ditto, ligger paa den N Side i den vestre Ende af Storvandet, og kaldes Seneholmen. - Tilsvarer Mtr 44/38 Seneholmen (Gnr 12 bnr 42). - I Vassbotndalen, i sørvestre hjørne av Storvannet.

Trond Jakobsen, Tronstad

Kongeskjøte 38 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 93 Tronstad
Eilertsen, s. 363

Trond Jakobsen (1738-1804) var sønn av Jakob Kristensen og Lisbet Trondsdatter, bror til Golla Jakobsdatter (Krognes), og halvbror til Kristen Jakobsen (Mortensnes) og Hans Jakobsen (Michelbye Nordre) på farssida, og Berit Hansdatter (Mellem Qvibye) på morssida. Trond er oppført som norsk i ekstraskattemanntallet i 1762.

I 1764 giftet Trond seg med Kirsten Henriksdatter (1728-1803), datter til Henrik Mathisen og Berit Andersdatter og søster til Margrete Henriksdatter (Jordfald), Regine Henriksdatter (Sarraset) og Henrik Henriksen Lille (Lillejord).

Kirsten var enke etter Josef Pedersen (1722-1764), og begge disse hadde kvensk bakgrunn, selv om de regnes som norske i ekstraskattemanntallet i 1762. Med sin første mann hadde hun fått følgende barn:

• Henrik Josefsen (1754-)
• Berit Lucie Josefsdatter (1756-)
• Henrik Josefsen (1758-1781)
• Peder Josefsen (1760-) gift med Karen Jonasdatter (Moen) i 1789.
• Anders Josefsen (1762-), gift med Helene Jensdatter (Michelbye Søndre) i 1790.

Med Trond fikk Kirsten to barn:

• Jakob Trondsen (1765-)
• Berit Elisabet Trondsdatter (1767-), gift med Nils Andersen (Storhougen) i 1802.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, ligger i Talvig Bukt, støder med S Side mod Rasmus Andersens Boeplads, med N mod afg. Sorenskriver Schielderups liden Eng, med O mod Søen, med N mod Storgierdet. Maalt i O 58 Alen, N 50 Al. - Inngår i Mtr 43/24 Tronstad (Gnr 11 bnr 18 og utskilte eiendommer). - Dette er i dag Handelsstranda 28 og 29. At eiendommen navnet Tronstad i matrikkelen i 1790, må komme av at det var Trond Jakobsens boplass.
2. En Eng i Storgierdet, støder med O Side mod Rasmus Andersens Mathias-Eng, med W deels mod Skoven, dels mod Poul Andersens Boeplads, med N mod Skoven, med S mod Talvigs Overdrev. - Tilsvarer Mtr 43/32-33 Storgjærdet (Gnr 11 bnr 26-27).
3. En Ditto i Wasbotn, Rehngierdet kaldet, ligger paa S Side af Elven og er den øverste Slaat ibid., omgiven med Elv og Skov. - Tilsvarer Mtr 44/17-18 Rengjærdet (Gnr 13 bnr 9-10). I Vassbotndalen.
4. En Ditto ibid., Noenskar-Slaat kaldet, ligger neden for forrige, og er den 3die i Ordenen nedefter. - Tilsvarer Mtr 44/23 Nonskarslaat (Gnr 12 bnr 37, inngår nå i Gnr 12 bnr 20). I Vassbotndalen, trolig nord for Nonskarfjellet.
5. En Slaat ibid., Grothullet kaldet, ligger paa N Side af den W Ende af Storvandet. - Tilsvarer Mtr 44/27 Grovthullet (Gnr 12 bnr 41). I Vassbotndalen.
6. En Ditto, Tofterne kaldet, ligger paa Aarøen, paa den W Side af Øen, lige overfor Woldstrand og lidt inden for Rasmus Andersens Slaat ibid. - Inngår i Mtr 86/10 Bugten og Tofterne (Gnr 45 bnr 47).

I 1791 overdro Trond Jakobsen løpenummer 6 (slåtten Tofterne på Årøya) til Jakob Rasmussen.

Rasmus Andersen, Stensjorde

Kongeskjøte 37 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 92 Stensjorde
Eilertsen, s. 361

Rasmus Andersen (1734-1808) var sønn av Anders Rasmussen og Rebekka Kristoffersdatter. Han giftet seg i 1760 med Marte Marie Kristoffersdatter (1743-1803), datteren til Kristoffer Kristoffersen og Lucie Amundsdatter (Sarelven). Rasmus og Marte Marie er registrert som norske i ekstraskattemanntallet fra 1762. Rasmus var også lensmann ca 1785-95. Paret hadde ingen barn.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, ligger i Talvig Bugt, støder med S Side mod Lars Mortensens Boeplads, med N mod Tron Jacobsens Ditto, med W mod Overdrevet, med O mod Veyen. Maalt i O 125 Alen, i N 50 Alen. - Utgjør en del av Mtr 43/22 Stensgjærde (Gnr 11 bnr 16, 38, 54-55 og 69) og hele Mtr 43/23 Stensgjærde (Gnr 11 bnr 17 og 43). - Boplassen lå nok øst for dagens E6, litt nord for samfunnshuset i Talvik.
2. En Eng, Mathias-Engen kaldet, ligger i Storgierdet, støder med W Side mod Tron Jacobsens Eng, med O mod Lars Christophersens Ditto, med N mod Udmarken, med S mod Overdrevet. - Inngår i Mtr 43/22 Stensgjærde (Gnr 11 bnr 16, 38, 54-55 og 69), Mtr 43/24 Tronstad (Gnr 11 bnr 18, 39 og 70) og Mtr 43/25 Dungen (Gnr 11 bnr 19 og 56). - Lå nok i området nord for veien Mellomgjerdet og vest for E6.
3. En Ditto ibid., Nils-Engen, støder med W, S og N Side mod Lars Christophersens Eng, med O mod Overdrevet ved Sara-Elven. - Tilsvarer Mtr 43/26 Nilsengen (Gnr 11 bnr 20, 44, 46, 49, 60-61 og 68). - Ligger sør for veien Åsbakken i dag.
4. En Slaat i Wasbotn, Gregus-Slaat kaldet, ligger paa N Side af Elven, støder med O Side mod Vandet, med N mod Kiosen, med W mod Ingebret-Slaatten, med S mod Elven. - Tilsvarer Mtr 44/26 Gregusslåtten (Gnr 12, bnr 40), som nå inngår i Gnr 12 bnr 20 i Vassbotndalen. - I vestre ende av Storvannet, nord for elva.
5. En Slaat ibid., Stor-Engen, ligger paa S Side af Elven, støder paa W Side mod Handels-Slaatten, med N mod Elven, med S mod Lars Christophersens Slaatt, med O mod Ludvig Jacobsens Ditto, som ligger ved Baadlegget. - Tilsvarer Mtr 44/6 Storengen (Gnr 12 bnr 24), som nå inngår i Gnr 12 bnr 20 i Vassbotndalen. - I vestre ende av Storvannet, sør for elva.
6. En Ditto paa Aarøen, Bugten kaldet, ligger strax inden for det yderste Næsset af Øen, ligeoverfor Langnæsholmen. - Tilsvarer Mtr 86/10 Bugten og Tofterne (Gnr 45 bnr 47). - Ligger på vestsida av Årøya. På kartet kalles stedet Vika.

Lars Mortensen, Klokkerstad

Kongeskjøte 36 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 91 Klokkerstad
Eilertsen, s. 359

Lars Mortensen (ca 1743-1784) dukker første gang opp i Altas kirkebøker i 1766, og to år senere giftet han seg med Anne Mathisdatter (ca 1739-1769), som heller ikke er født her. Tragisk nok døde Anne på barselseng i 1769, og det samme gjorde begge de nyfødte tvillingsønnene:

• Mathis Larsen (1769-1769)
• Peder Larsen (1769-1769)

Senere samme år giftet Lars seg på nytt, denne gang med Karen Johannesdatter (1738-1803), datter av Johannes Johannessen Banstage og Agnes Eriksdatter, og søster til Nils Johannessen Banstage (Masternes). Karen var altså kvensk. Sammen fikk Lars og Karen følgende barn:

• Morten Larsen (1770-), gift med Anne Sofie Villasdatter i 1799.
• Johannes Larsen (1774-1789)
• Margrete Larsdatter (1782-)

Lars døde i 1784, og i 1790 giftet Karen seg på nytt, med Hans Jonassen (1756-1803), sønn av Jonas Edvardsen og Anne Endersdatter (Moen), og bror til Anders Jonassen (Storhougen).

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, ligger i Talvig Bugt, støder med S Side dels mod Provstegierdet, dels imod Christopher Christophersens Boeplads, med W mod Overdrevet, med O mod Søen, med N mod Rasmus Andersens Boeplads. Maalt i Ø 350 Al., i N 86 Al. - Tilsvarer Mtr 43/20-21 Klokkerstad (Gnr 11 bnr 14-15 og utskilte eiendommer). - Ligger på andre siden av E6 fra den gamle skolen i Talvik.
2. En indhegnet Slaat, Elvgierdet kaldet, ligger paa N Side af Talvigs Storelv, i ONO fra Blaabierget, er omgiven med Elv og Smaaskov. - Tilsvarer Mtr 43/39 Elvegjærdet (Gnr 11, bnr 33). - Noen hundre meter oppe i Storelva, på nordre bredd.
3. En Ditto ibid., ligger i ONO fra foranførte, er omgiven med Skov. - Inngår i Mtr 43/37 Blaaberg (Gnr 11 bnr 31). - Lars Mortensens slått lå kanskje litt lenger ned langs Storelva.
4. En Ditto ibid., Riisgierdet, ligger tet ved foranførte. - Inngår i Mtr 43/36 Lerfald (Gnr 11 bnr 30), der skolen ligger i dag. En del av dagens eiendom tilhørte opprinnelig prestegården.
5. En Slaat i Storgierdet beliggende, støder med N og O Side mod Rasmus Andersens Mathias-Eng ibid., med W mod Tron Jacobsens Eng, med S mod Talvigs Overdrev. - I 1878 er denne slått sammen med løpenummer 1, men det høres ikke riktig ut, så jeg har ikke merket den av på kartet her.

I 1788 solgte enken Karen Johannesdatter halve eiendommen til Peder Johannessen.