Anders Mathisen, Aspenes

Kongeskjøte 257 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 123 Aspenes
Eilertsen, s. 556

Anders Mathisen (1753-) var sønn av naboene Mathis Andersen og Guri Andersdatter (Aspenes). I 1773 giftet han seg med Marit Pedersdatter (1746-1802), datter av Peder Pedersen og Anne Mikkelsdatter fra Kautokeino. Familien er registrert som samiske i folketellingen i 1801, og Anders og Anne fikk fem barn sammen:

• Mathis Andersen (1776-). gift med Kirsten Andersdatter (Nordre Baanes) i 1802.
• Anne Andersdatter (1781-)
• Anders Andersen (1784-1812), gift med Marte Marie Pedersdatter (Marivigen) i 1805.
• Peder Andersen (1787-), gift med Ragnhild Marie Nilsdatter (Skiærvig Søndre) i 1809.

I 1803 giftet Anders seg på nytt, med Marte Jonsdatter (Ejdenes), og fikk en sønn med henne:

• Kvive Andersen (1804-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Suppi-Narga eller Aspeness, ligger paa N Side af Fiorden og paa O Side af Næsset, støder med S Side mod Søen, med de andre Sider mod Skoven. Maalt i O 100 Al., i N 30 Alen. - Inngår i Mtr 55/31 Vestre Aspenæs (Gnr 3 bnr 7). - Det samiske navnet, Suhpenjárga, betyr det samme som det norske.
2. En Slaat i Rivarlien, ligger oven over Niels Jacobsens og Jacob Jacobsens Rivarlie. - Inngår i Mtr 55/1 Nordre Baanæs (Gnr 4 bnr 53). - Lå øverst oppi lia over Anders Johannessens boplass Bånes.
3. En Dito beliggende mellem W. Tapeluftness paa O og Sommer-Sædet paa W Side. - Mangler i 1878.
4. En Dito, Gammelhiem ligger paa indre eller W Side af Aspeness, mellem Mathias Andersens Gammelhiem paa W og Næsset paa O Side. - Inngår i Mtr 55/31 Vestre Aspenæs (Gnr 3 bnr 7).

Mathis Andersen, Aspenes Vestre

Kongeskjøte 256 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 127 Aspenes Vestre
Eilertsen, s. 554

Mathis Andersen (1729-1785) var sønn av Anders Mathisen og Margrete Juntesdatter, og bror til Kristian Andersen (Simavig Nordre), Ellen Andersdatter (Jemeluft) og Johannes Andersen (Nedsttun).

I 1751 giftet Mathis seg med Guri Andersdatter (1726-1791), som først dukker opp i kirkebøkene i Alta ved vielsen. Paret er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762, og fikk tre barn sammen:

• Anders Mathisen (1753-), Aspenes.
• Ole Mathisen (1762-), død før 1786
• Johannes Mathisen (1765-), gift med Anne Nilsdatter (Ulfseng) i 1788.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Suppinarga eller Aspeness, ligger strax inden for Næsset, paa N Side af Fiorden, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 105 Al., i S 30 Al. - Inngår i Mtr 55/31 Vestre Aspenæs (Gnr 3 bnr 7). - Det samiske navnet, Suhpenjárga, betyr det samme som det norske.
2. En Slaat, Gammelhiem, ligger strax uden for Boepladsen, støder med W Side mod Jon Pedersens Slaat, med O mod Anders Mathiesens Gammelhiem, med N mod Bierget, med S mod Søen. - Mtr 55/30 Gammelheim (Gnr 3 bnr 6).
3. En Dito beliggende paa Rivarnesset, mellem Ole Hansens paa O og Skriverslaatten paa W Side. - Mtr 55/15 Skrivernæs (Gnr 4 bnr 76).
4. En Slaat beliggende under Rivarlien, haver Anders Jonassens Slaat paa O og Peder Olsens Dito paa W Side. - Mtr 55/8 Skriverlien (Gnr 4 bnr 59).

Anders Nilsen, Rivarbugt

Kongeskjøte 255 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 117 Rivarbugt
Eilertsen, s. 552

Anders Nilsen (1759-1804) var sønn av Nils Guttormsen og Ellen Andersdatter (Jemeluft). I 1783 giftet han seg med Karen Jakobsdatter (1763-), datter av Jakob Jonsen og Berit Pedersdatter (Rivarbugt Nordre), og de bosatte seg like ved Berits mor. Anders og Karen fikk fem barn:

• Berit Andersdatter (1784-), gift med Morten Samuelsen (Nordre Stenbakke) i 1809.
• Ellen Andersdatter (1788-)
• Jakob Andersen (1791-)
• Karen Andersdatter (1795-)
• Marte Andersdatter (1798-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rivarbukten, ligger paa N Side af Fiorden, støder med N og O mod Skoven, med W mod Jacob Jonsens Enkes Boeplads, med S mod Søen. Maalt i O 75 Al., i N 85 Al. - Mtr 55/26 Skriverbugt (Gnr 3 bnr 3 og 24).
2. En Slaat beliggende op i Lien over det Østre Tapeluftness, omgiven med Skov. - Mangler i 1878, og beskrivelsen er ikke spesifikk nok til å lokalisere den nøyaktig.
3. En Dito, Gammelhiem, ligger paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Jacob Jonsens Enkes Gammelhiem, med W mod Jon Pedersens Slaat, med S mod Søen, med N mod Bierg. - Mtr 53/4-6 Gammelheim (Gnr 4 bnr 39-41, 174, 216-220).
4. En Dito i Rivarlien, støder med O Side mod Jacob Jonsens Enkes Rivarlie, med W mod Niels Jensens, med S mod Anders Jonassens, med N mod Bierget. - Mangler i 1878, men lå øst i Riverlia et sted.

Berit Pedersdatter, Rivarbugt Nordre

Kongeskjøte 254 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 142 Rivarbugt Nordre
Eilertsen, s. 550

Berit Pedersdatter (ca 1735-1794) kalles Jacob Jonsens Enke Berit i panteboka, men det er vanskelig å skille henne fra andre med samme navn, så jeg vet ikke sikkert hvem foreldrene hennes var. Hennes oppgitte alder ved begravelsen indikerer at hun skal være født i 1725, men det kan ikke stemme. Hennes avdøde ektemann, Jakob Jonsen (1739-1782) var sønn av Jon Jakobsen og Karen Mathisdatter, og bror til Kirsten Jonsdatter (Zeljelie). Berit og Jakob ble gift i 1761, er oppført som samer i 1762, og fikk seks barn:

• Karen Jakobsdatter (1763-), Rivarbukt.
• Peder Jakobsen (1766-)
• Jon Jakobsen (1768-)
• Sunilde Jakobsdatter (1771-1810), også kalt Susanne og Synnøve, gift med Torben Andersen (Qvalfiordnes Store) i 1798.
• Erik Jakobsen (1774-)
• Marit Jakobsdatter (1777-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rivar-Bukten, ligger paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Anders Nielsens Boeplads, med N mod Skoven, med S mod Søen, med O mod Elven. Maalt i O 75 Al., i N 85 Al. - En av sidene burde vært vest heller en øst i denne beskrivelsen. - Tilsvarer Mtr 55/25 Skriverbugt, nordre (Gnr 3 bnr 2).
2. En Slaat beliggende op i Lien, paa W Tapeluftness mellem Lars Michelsens Slaat paa N og Peder Edvardsens paa S Side. - Tilsvarer Mtr 52/17 Vestre Tappeluft i 1878, men mangler i dagens matrikkel.
3. En Dito, Gammelhiem, ligger paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Henrich Olsens Boeplads, med W mod Anders Nielsens Slaat, med N mod Bierget, med S mod Søen. - Tilsvarer Mtr 53/2-3 Gammelheim (Gnr 4 bnr 37-38).
4. En Dito i Rivarlien, støder med O Side mod Niels Jensens Slaat, med S mod Anders Jonassens, med W mod Anders Nielsens, med N mod Bierget. - Mangler i 1878, men må ha ligget øst i Rivarlia.

Jon Jonsen, Rivarbugt Vestre

Kongeskjøte 253 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 122 Rivarbugt Vestre
Eilertsen, s. 548

Jon Jonsen (ca 1724-1789) Nordmand, som han kalles i panteboka, dukker opp i Altas kirkebøker i 1747, og i 1749 ble han gift med Berit Gudmundsdatter (ca 1717-1767), som heller ikke er født her. De er oppført som norske i ekstraskattemantallet i 1762, og fikk to barn sammen:

• Barbro Jonsdatter (1750-1803), Qvitnes
• Karen Jonsdatter (1754-1793), Smedevigen.

Jons neste kone var Marte Jensdatter (1741-1770), datter til Jens Andersen og Målfrid Mikkelsdatter. Hun døde etter to års ekteskap og paret rakk ikke å få noen barn.

I 1772 giftet Jon seg for tredje gang, med Karen Mikkelsdatter (1738-1786), også hun innflytter. Jon og Karen fikk en sønn:

• Mikkel Jonsen (1779-), gift med Ellen Hansdatter (Westervold) i 1805, med Margrete Henriksdatter Rous (Storbakke) i 1809.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rivarbugten, ligger midt i Bugten af samme Navn, støder med S Side mod Søen, med O mod Elven, med de andre mod Skoven. Maalt i O 275 Al., i N 80 Al. - Mtr 55/24 Vestre Skriverbugt (Gnr 4 bnr 73 og 87). - Eiendommen finnes ikke lenger, men beskrivelsen er jo forståelig nok. Navnet Rivarbukt ser ut til å komme av "Skriverbukt", underforstått sorenskriverens.
2. En Slaat, Holmen, ligger mellem det gamle og nye Elvefar af Bogn-Elven, tet ved Søen ind i Bunden. - Mtr 50/7 Holmen (Gnr 7 bnr 14). - Nede ved fjorden nederst i Bognelvdalen.
3. En Dito, beliggende i Bugten inden for Subnærga, paa O S. af Elven og paa N Side af Fiorden. - Inngår i Mtr 51/13 Sopnæsbugt (Gnr 5 bnr 8 og 20).
4. 2de Dito ibid., beliggende under Subsnarg-Tinden, omgiven med Skov. - Mangler i 1878, men ser ut til å ha ligget oppe på Sopnes.
5. En Dito, beliggende paa Nesset Subsnarga og indslutter en liden Slaat paa 3de Sider, som tilhører Peder Pedersen, støder med W Side mod Ole Olsens Enkes Subsnærg-Slaat, med N og O mod Skoven, med S mod Søen. - Inngår i Mtr 51/15 Sopnæs (Gnr 5 bnr 10).

Fra panteboka:

• I 1789 kjøpte Olaus Holmgren eiendommen på auksjon.
• I 1793 kjøpte kjøpmannen Andreas Nørager eiendommen på auksjon.

Nils Jakobsen, Henrichnes

Kongeskjøte 252 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 118 Henrichnes
Eilertsen, s. 546

Nils Jakobsen (1752-1804) var sønn av Jakob Henriksen og Berit Samuelsdatter, og bror til Henrik Jakobsen (Rundbugt), Karen Jakobsdatter (Loftaas), Kirsten Jakobsdatter (Steenvigen og Kragvig Vestre), Samuel Jakobsen (Nordre Stenbakke) Israel Jakobsen (Nedre Stenbakke) og Jakob Jakobsen (Stenbakke).

I 1776 giftet Nils seg med Kirsten Olsdatter (1754-1804), datteren til Ole Pedersen og Lucie Henriksdatter i Bekkarfjord, og søster til Ellen Olsdatter (Wiebugten Nordre) og Ragnhild Olsdatter (Indre Fuglenes). Nils og Kirsten fikk sju barn:

• Ole Nilsen (1778-), gift med Ellen Olsdatter (Storelven) i 1802.
• Jakob Nilsen (1780-), gift med Åsel Olsdatter (Hornnæs) i 1804, med Inger Nilsdatter (Siurseng) i 1806.
• Peder Nilsen (1783-)
• Berit Nilsdatter (1785-)
• Henrik Nilsen (1789-), gift med Berit Pedersdatter (Mortenvig) i 1810.
• Lucie Nilsdatter (1792-)
• Ellen Nilsdatter (1795-)

I 1780, ved dåpen til Jakob, kalles Nils Jakobsen "Kautokejno Skolemester".

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Henrichsness, ligger paa indre Side af River-Bugten, støder med W Side mod Skriver-Slaatten, med N og O mod Skov, med SO mod Søen. Maalt i O 100 Al., i N 100 Al. - Mtr 55/20 Henriksnes (Gnr 4 bnr 69). - Nils Jakobsens farfar var en eller annen Henrik, og man kunne kanskje tro at han har gitt stedet navn, men faren, Jakob Henriksen, er ikke døpt i Alta, så det er litt tvilsomt.
2. En Slaat i Rivarlien, støder med O Side mod Peder Olsens Slaat, med N mod Niels Jensens, med W mod Henrich Olsens Slaat, med S mod Søen. - Mtr 55/6 Skriverlien (Gnr 4 bnr 57). Eiendommen eksisterer ikke lenger, men lå øst i Rivarlia.
3. En Dito ibid., ligger paa N Side af Anders Johannessens Boeplads og W for Jacob Jacobsens Rivarlie. - Inngår i Mtr 55/1 Nordre Baanæs (Gnr 4 bnr 53). - Oppi lia over Anders Johannessens boplass Bånes.
4. En Dito, Gammelhiem, ligger paa O Side af Rivarbugten, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. - Mtr 55/28 Gammelheim (Gnr 3 bnr 4).

Anders Johannessen, Nordre Baanes

Kongeskjøte 251 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 116 Nordre Baanes
Eilertsen, s. 544

Anders Johannessen (1738-1809) var sønn av Johannes Mathisen og Marit Andersdatter, og bror til Marit Johannesdatter (Myhren). Han giftet seg i 1761 med Kirsten Pedersdatter (ca 1739-1799). Familien er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762. Anders og Kirsten fikk sju barn:

• Johannes Andersen (1762-1802), Øren Søndre.
• Susanne Andersdatter (1765-), gift med Jakob Jakobsen (Stenbakke) i 1782.
• Peder Andersen (1767-), gift med Ellen Pedersdatter (Storbugt) i 1794, med Åsel Olsdatter (Storelven) i 1809.
• Marit Andersdatter (1770-), gift med Jon Nilsen i 1792.
• Ellen Andersdatter (1774-), gift med Henrik Pedersen i 1797.
• Inger Andersdatter (1776-), gift med Jens Nilsen (Kobstenør Nordre) i 1799.
• Kirsten Andersdatter (1780-), gift med Mathis Andersen (Aspenes) i 1802.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Nordre Baaness, ligger paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Ole Jonsens Slaat, med W mod Jacob Rasmussens Dito, med N mod Niels Jacobsens og Jacob Jacobsens Slaatter. - Inngår i Mtr 55/1 Nordre Baanæs (Gnr 4 bnr 53). - Nordre Bånes må ha ligget omtrent midt mellom Båelva og Langelva i 1878. I 1784 lå Anders Johannessens boplass ved stranda, mens tre andre bønder hadde slåttene sine oppover i lia. I Ole Jonsens skjøte finner man ikke denne slåtten nevnt.
2. En Slaat paa N Side af Fiordbunden og paa O Side af Rysse-Elven, støder med N Side mod Lars Pedersen Bærs Enkes Slaat. - Mangler i 1878. - En av de øverste slåttene øst for Russelva i Langfjordbotn.
3. En Dito lidt længer ned i Lien, støder med N Side mod Henrich Jacobsens Slaat, med S mod Lars Pedersen Bærs Enkes Dito, med W mod Elven, med O mod Skov. - Mangler i 1878. - Litt lenger ned langs Russelva enn løpenummer 2.
4. En Slaat beliggende lidt inden for Vestre Tapeluftness, strax over for Mathias Jensens 2de Slaatter ibid. - Tilsvarer Mtr 52/11 Vestre Tappeluftnæs (Gnr 4 bnr 14).
5. En Slaat, Gammelhiem, ligger strax uden for Østre Tapeluftness, støder med W Side mod Peder Edvardsens Slaat, med N mod Niels Henrichsens, med O Jon Pedersens, med S mod Søen. - Tilsvarer Mtr 52/30-31 Gammelheim og Mtr 52/32 Østre Gammelheim (Gnr 4 bnr 32-34, 149, 206, 209, 229, 233 m.fl).
6. En Dito lidt længer ud, støder med O Side mod Henrich Olsens Slaat, med W mod Niels Jensens, med N mod Bierget, med S mod Guttorm Mathiesens Slaat. - Tilsvarer Mtr 55/12 Skriverlien. - Eiendommen mangler i dag, men må ha ligget helt øst og et stykke opp i Rivarlia.

Fra panteboka:

• I 1793 solgte Anders Johannessen en tredjedel av eiendommen til svigersønnen Jon Nilsen.

Jakob Jakobsen, Kobstenøe

Kongeskjøte 250 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 113 Kobstenøe
Eilertsen, s. 542

Jakob Jakobsen (ca 1761-1811) kalles Tornensis i panteboka. I folketellingen 1801 kalles han Barman. Han kan være sønn av Marit Henriksdatter, nevnt i skiftet etter henne i 1766, og i tilfelle er han fetteren til Henrik Jakobsen (Rundbugt) og hans søsken. Dette er noe usikkert, og Jakob er ellers første gang nevnt ved konfirmasjonen i 1778.

I 1782 giftet Jakob seg med Berit Jonsdatter (1765-), datteren til Jon Pedersen og Kirsten Jonsdatter (Zeljelie). Familien er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Jakob og Berit fikk åtte barn sammen:

• Jon Jakobsen (1783-1802)
• Marit Jakobsdatter (1785-)
• Kirsten Jakobsdatter (1788-)
• Nils Jakobsen (1791-1811)
• Henrik Jakobsen (1794-)
• Ellen Jakobsdatter (1798-)
• Jon Jakobsen (1803-1806)
• Peder Jakobsen (1805-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Zelielie, ligger paa N Side af Fiorden, strax inden for Baaness, støder med O Side mod Anders Jonassens Slaat, med N mod Skov med W mod Lars Pedersen Bærs Enkes Boeplads, med S mod Søen. Maalt i O 105 Al., i N 175 Al. - Mtr 53/15 Seljelid (Gnr 4 bnr 50).
2. En Slaat beliggende i Ytter Subsnargs Bugt paa N Side af Fiorden og paa O Side af Subsborgjok, støder med W Side mod Elven, med N og O mod Skoven, med S mod Søen. - Mtr 51/20 Ytre Sopnæsbugt (Gnr 4 bnr 3). - Dagens eiendom grenser ikke mot Suborgelva, så her har det skjedd en grensejustering. Jakobs slått må opprinnelig ha omfattet dagens Gnr 4 bnr 2.

Det er uklart hvorfor eiendommen fikk navnet "Kobstenøe" i den gamle matrikkelen i 1790.

Kirsten Jonsdatter, Zeljelie

Kongeskjøte 249 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 139 Zeljelie
Eilertsen, s. 540

Kirsten Jonsdatter (1746-) kalles bare Lars Pedersen Bærs Enke i panteboka. Hun var datteren til Jon Jakobsen og Karen Mathisdatter, og søster til Jakob Jonsen (Rivarbugt Nordre).

Kirsten hadde vært gift to ganger. Hun ble første gang gift med Jon Pedersen (ca 1736-1772) i 1764, og fikk fire barn med han:

• Berit Jonsdatter (1765-), Kobstenøe.
• Nils Jonsen (1767-1804), gift med Ellen Nilsdatter (Langlien) i 1797.
• Marit Jonsdatter (1770-), gift med Guttorm Andersen (Rygeløs) i 1791.
• Karen Jonsdatter (1770-)

Deretter giftet hun seg med Lars Pedersen Bær (ca 1751-1780) i 1773. Han var sønn av Peder Pedersen Bær og Anne Mikkelsdatter i Kautokeino, og bror til Anders Mathisens kone Marit Pedersdatter (Aspenes). Med Lars fikk Kirsten tre barn til:

• Anne Larsdatter (1774-), gift med Hans Jonsen Pannas i 1800.
• Jon Larsen (1776-1780)
• Peder Larsen (1779-), gift med Guri Klemetsdatter (Kieland Vestre) i 1802.

SKjøtet omfatter

1. Boepladsen, Zelielie, ligger paa N Side af Fiorden, strax uden for Baaness, støder med O Side mod Jacob Jacobsen Tornensis Boeplads, med N mod Henrich Olsens Slaat, med W mod Jon Olsen Nordmands Slaat, med S mod Søen. Maalt i O 105 Al., i N 175 Al. - Tilsvarer Mtr 53/14 Seljelid (Gnr 4 bnr 49). - I Rivarlia, mellom Tappeluft og Rivarbukt.
2. En Slaat beliggende paa N Side af Fiordbunden, støder med W Side mod Rysse-Elven, med O og N mod Skoven, med S mod Anders Johannessens Slaat. - Mangler i 1878, men lå et stykke oppover på østsida av Russelva.
3. En Dito ibid., lidt længere ned i Lien, støder med W Side mod Rysse-Elven, med N mod Anders Johannessens forbemeldte Slaat, med S mod Jon Jensens, med O mod Skov. - Mangler i 1878, lå også ved Russelva, litt lenger ned enn forrige løpenummer.
4. En Slaat strax inden for det W Tapeluftness, ligger neden under de andre Slaatter ibid. - Tilsvarer Mtr 52/15 Vestre Tappeluft (Gnr 4 bnr 18).
5. En Slaat beliggende høyst op i Lien uden for det O Tapeluftness, oven over Niels Henrichsens Slaat ibid. - Tilsvarer Mtr 52/28 Østre Tappeluftnæs (Gnr 4 bnr 30).
6. En Dito lengere ud i Fiorden, støder med O Side mod Ole Hansens Slaat, med W mod Henrich Olsens, med S mod Søen, med N mod Bierg. - Inngår i Mtr 53/11 Baanes (Gnr 4 bnr 46) og 53/12 Seljelid (Gnr 4 bnr 47).

I matrikkelen i 1878 refereres også til et løpenummer 7, som også inngår i Mtr 53/11.

Henrik Olsen, Myhren

Kongeskjøte 248 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 114 Myhren
Eilertsen, s. 538

Henrik Olsen (ca 1733-1803) var sønn av Ole Henriksen og Lucie Pedersdatter, og bror til Peder Olsen (Rafnes), Ragnhild Olsdatter (Stordal) og Marie Olsdatter (Storelven).

I 1760 giftet Henrik seg med Marit Johannesdatter (1741-), datteren til Johannes Mathisen og Marit Andersdatter, og søster til Anders Johannessen (Nordre Baanes). Familien er oppført som samisk både i ekstraskattemanntallet i 1762 og i folketellingen 1801. Henrik og Marit fikk åtte barn:

• Lucie Henriksdatter (1761-1808), Sennesten.
• Inger Henriksdatter (1765-), gift med Aslak Andersen (Storvigen) i 1783, med Peder Pedersen Sara i 1805.
• Peder Henriksen (1768-), gift med Anne Nilsdatter (Kobstenør Nordre) i 1793.
• Johannes Henriksen (1771-), gift med Marte Samuelsdatter (Nordre Stenbakke) i 1798.
• Marit Henriksdatter (1775-1775)
• Marit Henriksdatter (1776-1805), gift med Kristian Henriksen (Rundbugt) i 1799.
• Ole Henriksen (1780-1806), gift med Berit Samuelsdatter (Nordre Stenbakke) i 1802
• Nils Henriksen (1783-), gift med Berit Andersdatter i 1810

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Myren kaldet, ligger paa N Side af Fiorden, ligeoverfor Yttre Kierringdalen, støder med O Side mod Niels Jacobsens Slaat, med W mod Jacob Jonsens Enkes Dito, med N mod Mortens Pedersens Dito, med S mod Søen. - Mtr 53/9 Myren, vestre (Gnr 4 bnr 44 og 181).
2. En Slaat paa N Side af Fiordbunden, støder med W Side mod Rysse-Elven, med N mod Jon Jensens Slaat, med S mod Søen, med O mod Skov. - Mangler i 1878, men lå nordøst for Russelvas utløp i Langfjordbotn.
3. En Dito beliggende strax neden for W Tapeluftness lidt ovenfor Lars Pedersens Bærs Enkes Slaat. - Mtr 52/14 Vestre Tappeluft (Gnr 4 bnr 17). Oppi lia vest for Tappeluft.
4. En Dito beliggende strax uden for Boepladsen, støder med O Side mod Lars Pedersens Bærs Enkes Slaat, med W mod Anders Jonassens, med S mod Søen, med N mod Bierg. - Mtr 53/11 Baanæs (Gnr 4 bnr 46, 126-128 og flere utskilte eiendommer).
5. En Dito lidt længere ud, støder med O Side mod Jon Olsens Nordmands Slaat, med W mod Ole Hansens Dito, med S mod Søen, med N mod Bierg. - Utgjør, sammen med løpenummer 6, Mtr 53/13 Seljelid, indre (Gnr 4 bnr 48 og 129).
6. En Dito endnu længer ud, støder med O Side mod Anders Nielsens Slaat, med S mod Lars Pedersens Enkes Boeplads, med W og N mod Skov. - Se løpenummer 5.
7. En Dito ibid., ligger øverst op i Lien oven over Niels Jensens Slaat. - Utgjør, sammen med løpenummer 8, Mtr 55/10 Skriverlien (Gnr 4 bnr 61). - Eiendommen finnes ikke lenger, men må ha ligget øst i Rivarlia et sted.
8. En Dito længere ud, ligger neden under Henrich Jacobsens Slaat ibid. - Se løpenummer 7.

Fra panteboka

• I 1793 overdro Henrik Olsen løpenummer 1 og 2 til sønnen Peder Henriksen.

Peder Edvardsen, Storbugt

Kongeskjøte 247 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 136 Storbugt
Eilertsen, s. 536

Peder Edvardsen (1728-1805) var sønn av Edvard Trondsen og Mette Pedersdatter, og bror til Jonas Edvardsen (Sandnesbukt). Han er oppført som norsk i ekstraskattemanntallet i 1762 og i folketellingen i 1801.

I 1748 giftet Peder seg med Berit Mikkelsdatter (ca 1715-1760), og fikk to barn med henne:

• Anne Pedersdatter (1752-)
• Josef Pedersen (1759-1760)

Etter Berits død giftet Peder seg med Margrete Lambertsdatter (1733-1801), datteren til Lambert Mathisen og Ellen Juntesdatter, og søster til Ellen Lambertsdatter (Lamberg), Marie Lambertsdatter (Storgjerdet), Berit Lambertsdatter (Eisnesmoen) og Inger Lambertsdatter (Sommerskoug), og halvsøster til Anne Lambertsdatter (Jægtevig). Hun var med andre ord kvensk. Margrete var enke etter Anders Henriksen i Alta og hadde hatt en datter med han:

• Berit Andersdatter (1755-1758)

Peder og Margrete fikk seks barn sammen:

• Berit Pedersdatter (1761-), gift med Andreas Urbanussen i 1786.
• Anders Pedersen (1763-), gift med Berit Urbanusdatter.
• Marie Pedersdatter (1766-)
• Ellen Pedersdatter (1769-1809), gift med Peder Andersen (Nordre Baanes) i 1794.
• Erik Pedersen (1772-), gift med Ellen Johannesdatter (Øvstegaard) i 1791.
• Johannes Pedersen (1775-), gift med Alet Urbanusdatter.

1. Boepladsen, Tapeluft, ligger paa N Side af Fiorden i Tapeluftbugten, støder med S Side mod Søen, med N og W mod Bierg, med O mod Elven. Maalt i SO 290 Al., i NO 250 Al. - Alle Peder Edvardsens eiendommer inngår i Mtr 52/18-23 Vestre Tappeluft (Gnr 4 bnr 20-25 og utskilte eiendommer). - Stedsnavnet Tappeluft er av usikkert opphav.
2. En Slaat beliggende paa W Side af Boepladsen og paa O Side af W Tapeluftness, støder med W Side dels mod Niels Jensens Slaat, dels mod Jacob Jonsens Enkes Dito, med S mod Søen, med O mod Kratskov, med N mod en Berghammer. - Se løpenummer 1.
3. En Dito paa W Side af Tapeluft-Dalen, som gaaer op ifra Boepladsen. - Se løpenummer 1.
4. En Dito beliggende paa O Side af Boepladsen og paa W Side af det Øster Tapeluftness, støder med O Side dels mod Næss-Ryggen, dels mod Morten Nielsens Enkes Slaat, med N mod Skoven, med S Side mod Søen, med W mod Tapeluft-Elv. - Se løpenummer 1.
5. En indhegnet Slot beliggende op i Skoven i NNO fra Boepladsen og er omgiven med Skov. - Se løpenummer 1.

Fra panteboka:

• I 1789 overdro Peder Edvardsen halvparten av denne eiendommen til sin sønn Anders Pedersen.
• I 1791 overdro Peder Edvardsen den andre halvparten av denne eiendommen til sin sønn Erik Pedersen.

Nils Henriksen, Kobstenør Nordre

Kongeskjøte 246 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 133 Kobstenør Nordre
Eilertsen, s. 534

Nils Henriksen (ca 1739-1799) var fra Skjervøy sogn, og dukker først opp i kirkebøkene i Alta i 1767. I 1774 giftet han seg med Berit Jensdatter (1738-1798), datteren til Jens Nilsen og Berit Nilsdatter, og søster til Karen Jensdatter (Indre Kiæringdahlen), Nils Jensen (Vester Kiæringdal), Jon Jensen (Kastnes) og Mathis Jensen (Kiæringdahlen).

Nils og Berit fikk fem barn:

• Anne Nilsdatter (1769-), gift med Peder Henriksen (Myhren) i 1793.
• Berit Nilsdatter (1771-), gift med Jon Arnesen i 1804.
• Jens Nilsen (1774-1811), gift med Inger Andersdatter (Nordre Baanes) i 1799.
• Marte Nilsdatter (1776-)
• Karen Nilsdatter (1781-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Kobbesteenøren, ligger paa N Side af Fiorden, lige over for Indre Kierringdalen, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 210 Al., i S 150 Al. - Inngår Mtr 52/2-3 Nordre Kobbestenør (Gnr 4 bnr 5-6). - Omtrent 2 km vest for Tappeluft.
2. En Slaat beliggende i Fiordbunden, støder med S Side mod Niels Kirgases Slaat, med N mod Lars Michelsens, med W mod Skoven, med O mod Søen. - Den sørligste av tre slåtter som inngår i Mtr 51/4 Nordskov (Gnr 6 bnr 13). - Omtrent ved krysset E6/Biveien i Langfjordbotn. Når denne slåtten grenser mot Nils Henriksen Kirgas' løpenummer 3, tyder det på at Mtr 51/3 opprinnelig har inngått i naboeiendommene.
3. En Slaat, Gammelhiem, ligger paa S Side af Fiorden, under N Side af Gollarvarri, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. - Tilsvarer Mtr 49/7 Østre Kollarnes (Gammelheim) i 1878, men mangler i matrikkelen fra 1983. Gollarvarri er vel det samme som Kollern, fjellet mellom Indre og Ytre Kjerringdal. I dag heter fjellet Áhkárvákkečohkka på samisk, men det kan virke som vi her har et eldre samisk navn som har en eller annen forbindelse med det norske. Navnet "Gammelhiem" tyder på at Nils har bodd her tidligere.
4. En Dito beliggende op i Fieldet uden for Øster Tapeluftness, lidt østen for Anders Johannessens Gammelhiem. - Tilsvarer Mtr 52/29 Østre Tappeluftnæs (Gnr 4 bnr 31).

I matrikkelen av 1878 er det dessuten referert til løpenumrene 5-8, men disse inngår alle sammen med løpenummer 1 i Mtr 52/2-3.

Fra panteboka:

• I 1793 overdro Nils Henriksen løpenummer 3 til svigersønnen Peder Henriksen.

Jon Jensen, Kastnes

Kongeskjøte 245 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 120 Kastnes
Eilertsen, s. 532

Jon Jensen (1740-1806) var sønn av Jens Nilsen og Berit Nilsdatter, og bror til Karen Jensdatter (Indre Kiæringdahlen), Nils Jensen (Vester Kiæringsdal), Berit Jensdatter (Kobstenør Nordre) og Mathis Jensen (Kiæringdahlen).

I 1773 giftet Jon seg med Gunhild Rasmusdatter (ca 1753-), og vielsen er første gangen hun er nevnt i kirkeboka i Alta. Paret er oppført som samiske i folketellingen i 1801. Jon og Gunhild fikk fire sønner:

• Jens Jonsen (1774-1796)
• Kristian Jonsen (1777-), gift med Åsel Guttormsdatter (Oldervig) i 1812.
• Rasmus Jonsen (1783-1783)
• Mathis Jonsen (1789-), gift med Berit Jakobsdatter (Stenbakke) i 1809.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Indre Subsnarg eller Subsness, ligger paa N Side af Fiorden, ind imod Bunden, støder med S Side imod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i W 8 Al. i S 30 Al. - I Landmålerprotokollen står det "Maalt i W 80 Al.", som høres mer rimelig ut. - Inngår i Mtr 51/15 Sopnæs (Gnr 5 bnr 10). - Denne synes å ha ligget et lite stykke lenger inn i fjorden enn de andre eiendommene på Sopnes, kanskje midt mellom Langfjord kirke og Indre Sopnesbukt. - Qvigstad mener at stedsnavnet Sopnes er opprinnelig norsk.
2. En Slaat beliggende omtrent i Midten af Fiordbunden, støder med S Side mod Morten Nielsens Enkes Slaat, med N mod Niels Kirgases, med O mod Søen, med W mod Skoven. - Søndre del av Mtr 51/2 Midtskog (Gnr 6 bnr 11, 15, 19, 20 og 51).
3. En Dito, beliggende paa N Side af Fiordbunden, i O fra Lars Pedersen Bærs Enkes Slaat. - Denne mangler i matrikkelen av 1878, se under. - Den beskrevne slåtten ligger nordøst for Russelva et sted.
4. En Dito ibid., ligger strax oven for Henrich Olsens Slaat, paa O Side af Rysse-Elven. - Mangler i 1878. - Lå trolig litt øst for krysset i Langfjordbotn.

Matrikkelen av 1878 plasserer løpenummer 3 i Rivarbukt, som del av Mtr 55/18 Kastnæs (Gnr 4 bnr 67 og 102). Det er interessant at Kastnes er navnet på denne eiendommen i den gamle matrikkelen, for Kastnes ligger egentlig på østre side av Rivarbukt. Kanskje har Jon Jensen byttet boplass ganske snart etter at skjøtet ble utstedet.

Lars Mikkelsen, Indre Kiæringdahlen

Kongeskjøte 244 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 119 Indre Kiæringdahlen
Eilertsen, s. 530

Lars Mikkelsen (ca 1730-1810) dukker opp i Altas kirkebøker ved konfirmasjonen i 1747, og da bodde han inne i Alta. I 1753 giftet han seg med Karen Jensdatter (1733-1773), datteren til av Jens Nilsen og Berit Nilsdatter, og søster til Nils Jensen (Vester Kiæringsdal), Berit Jensdatter (Kobstenør Nordre), Jon Jensen (Kastnes) og Mathis Jensen (Kiæringdahlen). Lars og Karen fikk sju barn:

• Karen Larsdatter (1755-), gift med Jon Andersen (Qvenvig) i 1779.
• Mikkel Larsen (1757-)
• Jens Larsen (1759-), gift med Ellen Andersdatter (Qvenvig) i 1781, med Anne Pedersdatter i 1794.
• Kristian Larsen (1763-), gift med Ragnhild Marie Pedersdatter (Kragvig Vestre) i 1788, med Ellen Olsdatter (Rafnes) i 1803.
• Ellen Larsdatter (1766-), gift med Iver Pedersen (Kragvig Vestre) i 1790.
• Nils Larsen (1769-1804), gift med Marte Nilsdatter i 1790.
• Berit Larsdatter (1772-1772)

I 1774 giftet Lars seg påny med Marit Jonsdatter (ca 1740-1807). Marit var enke, men jeg vet ikke hvem som var hennes første ektemann. Lars og Marit fikk ingen barn sammen.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Indre Kierring-Dal, ligger inden for Westre Kierrings-Dals Elv, støder med O Side mod Elven, med S og W mod Skov, med N mod Søen. Maalt i O 200 Al., i S 110 Al. - Inngår i 49/9 Kjærringdal, indre (Gnr 7 bnr 2).
2. En Slaat, Gammel-Hiem, ligger paa O Side af samme Elv, støder med N Side mod Søen, med W mod Elven, med S og O mod Udmarken. - Tilsvarer 49/8 Vestre Kollernæs (Gammelheim) og en del av 49/9 Kjærringdal, indre (Gnr 8 bnr 8 og Gnr 7 bnr 2).
3. En Dito beliggende paa N Side af Fiorden, allerøverst op i Fieldet over W Tapeluftness, oven over Jacob Jonsens Enkes Slaat ibid. - Tilsvarer Mtr 52/16 Vestre Tappeluft i 1878 (Gnr 4 bnr 19), men beskrivelsen passer ikke helt. Mer sannsynlig lokalisering antydet på kartet her.
4. En Slaat beliggende paa S Side af Fiordbunden, støder med O Side mod Gammen, med S mod Skoven, med W mod Landmaaler Bredals Slaat, med N mod Søen. - Mangler i 1878, men skal altså ligge øst for Bredalsslåtten, og er avmerket på kartet her.
5. En Dito i Fiordbunden, støder med S Side mod Niels Henrichsens Slaat, med N mod Niels Jensens, med W mod Skoven, med O mod Søen. - Den midterste av tre slåtter som inngår i Mtr 51/4 Nordskov (Gnr 6 bnr 13, 23, 36, 37, 46, 54, 57, 73, 78).

Mathis Jensen, Kiæringdahlen

Kongeskjøte 243 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 110 Kiæringdahlen
Eilertsen, s. 526

Mathis Jensen (1747-1809) var sønn av Jens Nilsen og Berit Nilsdatter, og bror til Karen Jensdatter (Indre Kiæringdahlen), Nils Jensen (Vester Kiæringsdal), Berit Jensdatter (Kobstenør Nordre) og Jon Jensen (Kastnes).

I 1779 giftet Mathis seg med Ellen Sjursdatter (1756-1780), datter av Sjur Saraksen og Margrete Thomasdatter, søster til Berit Sjursdatter (Wandeng) og Sarak Sjursen (Wandnes), og halvsøster til Nils Sjursen (Qvalfiordnes Lille), Ragnhild Sjursdatter (Lille Qval) og Ole Sjursen (Storelven). Ellen døde da hun fødte deres første og eneste barn:

• Sjur Mathisen (1780-)

Mathis giftet seg på nytt i 1782 med Kirsten Pedersdatter (1756-), datter av Peder Ånetsen og Kirsten Nilsdatter (Sørelut). Mathis og Kirsten fikk tre barn:

• Berit Mathisdatter (1784-), gift med Peder Nilsen i 1805.
• Nils Mathisen (1788-)
• Kirsten Mathisdatter (1792-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Akkavagje eller Kierringdalen, ligger paa S Side af Fiorden, strax udenfor Østre Kierringdalen, støder med O Side mod Niels Jensens Boeplads, med W og S mod Udmarken, med N mod Søen. Maalt i O 88 Al., i S 55 Al. - Inngår i Mtr 49/5 Kjerringdal, ytre (Gnr 8 bnr 7).
2. En Slaat, Hernes, ligger strax uden for Niels Jensens Boeplads, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 49/4 Herrenæs (Gnr 8 bnr 6).
3. 2de smaae Slaatter op i Lien inden for W Tapeluftness, strax neden for Anders Johannessens Slaat ibid. Tilsvarer Mtr 52/12 Vestre Tappeluftnæs og 52/13 Vestre Tappeluft (Gnr 4 bnr 15-16). - Oppi lia vest for Tappeluft.
4. En Dito i Rivar-Lien, støder med O Side mod Henrich Jacobsens Slaat, med W mod Jacob Jacobsens, med N mod Bierget, med S mod Ole Jonsens Slaat sammesteds. - Tilsvarer Mtr 55/3 Skriverlien (Gnr 4 bnr 55). - Dagens eiendom har ikke definerte grenser, men denne lå oppi lia mellom Båelva og Langelva.

Nils Jensen, Vester Kiæringsdal

Kongeskjøte 242 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 144 Vester Kiæringsdal
Eilertsen, s. 526

Nils Jensen (1735-1787) var sønn av Jens Nilsen og Berit Nilsdatter, og bror til Karen Jensdatter (Indre Kiæringdahlen), Berit Jensdatter (Kobstenør Nordre), Jon Jensen (Kastnes) og Mathis Jensen (Kiæringdahlen).

Nils ble aldri gift, og han døde av spedalskhet tre år etter at han fikk dette skjøtet.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Akkavagje eller Kierring-Dalen, ligger paa S Side af Fiorden, strax indenfor østre Kierring-Dalen, støder med W Side mod Mathias Jensens Boeplads, med O og S mod Udmarken, med N mod Søen. - Inngår i Mtr 49/5 Kjerringdal, ytre (Gnr 8 bnr 7, 18, 19). - Det norske navnet er en ren oversettelse av det samiske, Áhkárvággi.
2. En Slaat beliggende paa N Side af Fiordbunden, strax uden for Henrich Jacobsens Øster-Slaat, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Skoven. - Mangler i 1878. - Lå et lite stykke øst for Russelva.
3. En Slaat beliggende i Fiordbunden, paa S Side af Rysse-Elven, støder med S Side mod Lars Michelsens Slaat, med N mod Elven, med W mod Skoven, med O mod Søen. - Den nordligste av tre slåtter som inngår i Mtr 51/4 Nordskov (Gnr 6 bnr 13, 23, 36, 37, 46, 54, 57, 73, 78). - På sørsida av Russelvas utløp.
4. En Slaat i River-Lien, paa N Side af Fiorden, støder med O Side mod Anders Johannessens Slaat, med W mod Jacob Jonsens Enkes Dito, med S mod Niels Nielsens, med N mod Bierget. - Mangler i 1878. - Omtrentlig plassert på kartet her.
5. En Dito ibid, støder med W Side mod Henrich Olsens Slaat, med O mod Niels Jacobsens, med S mod Jacob Rasmussens, med N mod Bierget. - Inngår i Mtr 55/5 Skriverlien i 1878, men finnes ikke lenger. - Omtrentlig plassert på kartet her.

Morten Pedersen, Sennesten

Kongeskjøte 241 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 131 Sennesten
Eilertsen, s. 524

Morten Pedersen (1757-1798) var sønn av Peder Mortensen og Karen Olsdatter, og flyttet trolig fra Korsfjord til Langfjord da han i 1781 giftet seg med Lucie Henriksdatter (1761-1808), datter av Henrik Olsen og Marit Johannesdatter (Myhren). Morten og Lucie fikk fem barn sammen:

• Peder Mortensen (1783-), gift med Berit Olsdatter i 1806.
• Marit Mortensdatter (1787-)
• Berit Mortensdatter (1790-), gift med Samuel Henriksen (Rundbugt) i 1806.
• Henrik Mortensen (1793-1803)
• Kirsten Mortensdatter (1798-1798)

Etter Mortens død giftet Lucie seg på nytt, med Anders Mikkelsen fra Kautokeino, og fikk en sønn til med han:

• Morten Andersen (1800-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Senna-Stenen, ligger strax inden for Søndre Baaness, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 95 Al., i S 70 Al. - Tilsvarer Mtr 49/2 Østre Sennesten og Mtr 49/3 Vestre Sennesten (Gnr 8 bnr 4-5). - Sennestein ligger omtrent 14 km øst for veikrysset i Langfjordbotn
2. En Slaat paa N Side af Fiordbunden, ligger op i Lien, oven over Henrich Jacobsens Øster-Slaat ibid. - Inngår i Mtr 51/7 Myrland, men mangler i matrikkelen fra 1983. - Lå altså litt oppi lia på nordsida av Langfjordbotn, kanskje ved Langelva.
3. En Dito beliggende op i Lien over Henrich Olsens Boeplads og er omgiven med Skov. - Tilsvarer Mtr 53/7-8 Senesten (ved Søen) (Gnr 4 bnr 42-43). - Et par kilometer utenfor Tappeluft, på veien mot Rivarbukt.

Karen Pedersdatter, Søndre Baanes

Kongeskjøte 240 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 141 Søndre Baanes
Eilertsen, s. 522

Karen Pedersdatter (ca 1730-1791) kalles Morten Nilsens enke Karen i panteboka. I skiftet etter sønnen Nils Mortensen fra 1799 er det listet opp en rekke slektninger, og blant dem er for eksempel Paul Iversen og Karen Jonsdatters barn, Morten Paulsen (Steinnes) og flere. Det betyr at faren, Karens ektemann, må ha vært den Morten Nilsen (1732-1767) som er sønn av Nils Iversen og Inger Jonsdatter. Morten og Karen er da trolig dem som er oppført i Masi i ekstraskattemanntallet i 1762, selv om Karen der feilaktig kalles Nilsdatter. Karen var søster til Nils Pedersen Utsi, lensmann i Avjovarre.

At Karen bodde i Langfjord sies ikke i kildene før i 1773, så hun kan ha flytta dit etter Mortens død. I Altas kirkebøker finner vi likevel hele sju av Morten og Karens barn døpt:

• Inger Mortensdatter (1751-)
• Berit Mortensdatter (1751-1775)
• Nils Mortensen (1754-1798)
• Anne Mortensdatter (1756-)
• Morten Mortensen (1759-1790)
• Anne Mortensdatter (1761-1785)
• Peder Mortensen (1763-1780)

Skiftet etter Nils viser at alle disse var døde uten etterkommere før 1799.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Sønder-Baaness kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, lige overfor Nordre Baaness, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i S 80 Al., i O 50 Al. - Tilsvarer Mtr 49/1 Søndre Baanæs (Gnr 8 bnr 3 og 32).
2. En Slaat beliggende midt i Fiordbunden, støder med S Side mod Niels Kirgases Slaat, med N mod Jon Jensens, med O mod Søen, med W mod Skoven. - Inngår i Mtr 51/1 Storengen (Gnr 6 bnr 10).
3. En Dito op i Lien under Subsnargs Bugt, omgiven med Skov. - Tilsvarer Mtr 52/10 Lille Subor (Gnr 4 bnr 13). - Eiendommen var ukjent da Spilling målte opp eiendommer Langfjord i 1917. Det ble konkludert med at hele matrikkelnummeret var en misforståelse, og at "Lille Suborg" lå oppi lia over Mtr 51/20 Ytre Sopnesbukt. Den ble derfor oppmålt som del av denne. Det har nok bidratt til denne forvirringen at ordene "i indre" i landmålerprotokollen er gjengitt som "under" i panteboka. I landmålerprotokollen står det: "En Dto op i Lien i indre Subsnarg-Bukt, omgiven med Skov.". Slåtten lå altså opprinnelig oppi lia i Indre Sopnesbukt.
4. En Dito, beliggende neden for W Tapeluftness, strax uden for Anders Johannessens Slaat sammesteds. - Inngår i Mtr 52/9 Bjørndal (Gnr 4 bnr 12). - En knapp kilometer vest for veikrysset i Tappeluft.
5. En Slaat, som ligger høyt oppe paa østre Tapeluftness, omgiven med Skov. - Mangler i 1878. - Omtrentlig plassert på kartet.

Ole Jonsen, Stensnes

Kongeskjøte 239 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 138 Stensnes
Eilertsen, s. 520

Ole Jonsen (1734-1803) var sønn av Jon Pedersen og Inger Juxdatter. Han giftet seg i 1755 med Marit Pedersdatter (ca 1730-1766). De er oppførte som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762. Ole og Marit fikk fire barn sammen:

• Peder Olsen (1757-), Svartesten.
• Inger Olsdatter (1760-1762)
• Nils Olsen (1763-1811), gift med Ellen Mikkelsdatter.
• Anders Olsen (1765-1767)

I 1767 giftet Ole seg på nytt, med Inger Olsdatter (1744-), datter av Ole Torbensen og Inger Pedersdatter, og søster til Torben Olsen (Støen), Anne Olsdatter (Strømsnes) og Ellen Olsdatter (Ulfnes). Ole og Inger fikk seks barn:

• Jon Olsen (1768-), gift med Åsel Aslaksdatter i 1799.
• Marit Olsdatter (1770-), gift med Anders Mikkelsen i 1809.
• Inger Olsdatter (1773-)
• Ellen Olsdatter (1778-1781)
• Ole Olsen (1782-), gift med Marit Pedersdatter i 1806.
• Torben Olsen (1785-1805), gift med Ragnhild Marie Jonsdatter (Myhrbakke) i 1804.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Uldisvagje, ligger paa S Side af Fiorden, støder med N Side mod Søen, med O mod Guttorm Mathiesens Boeplads, med W og S mod Skoven. Maalt i O 160 Al., i S 140 Al. - Tilsvarer Mtr 48/5 og en del av Mtr 48/6, begge med navn Stensnæs (Gnr 9 bnr 11 og Gnr 8 bnr 2). - Stedet er nok bedre kjent som Ulvsvåg i dag. De to eiendommene i dag ligger på hver sin side av elva Ulddašvákkejohka, men siden løpenummer 3 sies å ligge på vestre side, ligger kanskje boplassen på østre.
2. En Slaat beliggende op i Lien oven for Boepladsen, og strækker sig i SW forbie Guttorm Mathiesens Slaat op i Dalen Uldisvagje. - Tilsvarer Mtr 48/8 Gardadive i 1878, men mangler i matrikkelen i 1983. Litt opp i Ulddašvággi, som heter Ulvsvågdalen på norsk.
3. En Slaat beliggende strax W for Boepladsen mod Søen, paa W Side af Uldisvagje-Jok. - Inngår i Mtr 48/6 Stensnæs (Gnr 8 bnr 2). Ved fjorden på østre side av Ulddašvákkejohka.
4. En Dito, Gammelhiem kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Henrich Jacobsens Boeplads, med N mod Søen, med de andre mod Skoven. - Inngår i Mtr 47/11 Rundbugt (Gnr 9 bnr 22 og utskilte eiendommer). - Navnet tyder på at Ole tidligere hadde bodd her.
5. En Dito i Riverlien paa N Side af Fiorden, haver Anders Johannessens Boeplads paa W og Lars Hansens Slaat paa O Side. - Tilsvarer 55/2 Skriverlien (Gnr 4 bnr 54). - Lars Hansen hadde i 1782 kjøpt Toften fra Kristen Andersen, så den omtalte slåtten som grenser til denne eiendommen må være nummer 2 i Kristens skjøte.

Guttorm Mathisen, Stordal

Kongeskjøte 238 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 130 Stordal
Eilertsen, s. 516

Guttorm Mathisen (1738-1793) var sønn av Mathis Pedersen og Karen Iversdatter og bror til Karen Mathisdatter (Indre Fuglenes). Han er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762.

I 1763 giftet Guttorm seg med Ragnhild Olsdatter (1740-1777), datter av Ole Henriksen og Lucie Pedersdatter, og søster til Henrik Olsen (Myhren), Peder Olsen (Rafnes) og Marie Olsdatter (Storelven). Guttorm og Ragnhild fikk fem barn sammen:

• Inger Guttormsdatter (1765-1766)
• Karen Guttormsdatter (1768-)
• Ole Guttormsen (1770-1803), gift med Gunhild Nikolaisdatter (Kroksletten Nordre) i 1793.
• Lucie Guttormsdatter (1773-)
• Mathis Guttormsen (1776-), gift med Berit Jonsdatter i 1799.

I 1777 giftet Guttorm seg på nytt, med Berit Henriksdatter. Berit hadde vært gift før, men jeg vet ikke med hvem. Hun oppgis å være 71 år gammel i folketellingen 1801, men det høres litt mye ut. Guttorm og Berit fikk to døtre:

• Ragnhild Marie Guttormsdatter (1779-), gift med Nils Jonsen i 1799.
• Ellen Guttormsdatter (1784-), gift med Ole Jonsen i 1806.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Uldisvagje, ligger paa S Side af Fiorden, støder med N Side mod Søen, med S og O mod Skoven, med W mod Ole Jonsens Boeplads. Maalt i O 100 Al., i S 80 Al. - Tilsvarer Mtr 48/2-4 Stordal (Gnr 9 bnr 8-10). - I dag kjenner vi stedet best som Ulvsvåg. - Ulddašvággi er samisk og betyr "Hulderdalen".
2. En Slaat beliggende op i Dalen Uldisvagje, støder med O og S Side mod Ole Jonsens Boeplads og Slaat op i Lien, med W og N mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 48/7 Peterhougen (Gnr 9 bnr 12).
3. En Dito, ligger strax uden for Boepladsen ved Søen, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Tilsvarer Mtr 48/1 Rotnæs (Gnr 9 bnr 7), men denne finnes ikke i dag. - Navnet Rotnes finner vi på kartet, men stedet tilhører tilhører Finnmarkseiendommen.
4. En Dito i Rivarlien, haver Jacob Rasmussens Slaat paa O og Niels Nielsens paa W Side. - Tilsvarer Mtr 55/11 Skriverlien (Gnr 4 bnr 62), men finnes ikke i dag.

Fra påanteboka:

• I 1793 kjøpte Guttorm Mathisens enke Berit Henriksdatter eiendommen på auksjon.

Nils Henriksen Kirgas, Indre Ejsnes

Kongeskjøte 237 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 129 Indre Ejsnes
Eilertsen, s. 516

Nils Henriksen Kirgas (ca 1750-) og Marit Jonsdatter (ca 1741-) finner vi siste gang nevnt i sjeleregister i 1786, der Nils sier å være 36 og Marit 45 år gammel. De mangler i sjeleregister i 1788, og har trolig flyttet fra prestegjeldet en gang derimellom. Det er derfor vanskelig å si noe om hvem i prestegjeldet de var i familie med, om noen.

Nils og Marit er i alle fall foreldre til seks barn døpt i Alta:

• Henrik Nilsen (1775-)
• En datter (1777-1777)
• Sissel Margrete Nilsdatter (1779-1779)
• Berit Nilsdatter (1780-1780)
• Sissel Nilsdatter (1782-)
• Peder Nilsen (1785-)

Tilnavnet Kirgas finnes ikke andre steder enn i forbindelse med kongeskjøtene, og brukes nok for å skille han fra Nils Henriksen, Kobstenør Nordre.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Indre Eisnæss kaldet, ligger strax inden for Næsset og Hundebierget, paa S Side af Fiorden, er omgiven med Skov paa 3de Sider og Søen paa N Side. Maalt i O 125 Al., i S 50 Al. - Inngår i Mtr 47/17 Vestre Eidsnæs (Gnr 9 bnr 6 og utskilte eiendommer). - Beskrivelsen nevner ikke de to andre boplassene som inngår i Vestre Eidsnes, noe som gjør plasseringen her usikker. Navnet Hundeberget står ikke på kartet, og det er uklart hvilket fjell det dreier seg om.
2. En Slaat i Fiordbunden, støder med S Side mod Peder Edvardsens Slaat, med N mod Morten Nielsens Enkes Dito, med W mod Skoven, med O mod Søen. - Inngår i Mtr 51/1 Storengen (Gnr 6 bnr 10). - Her ligger Altafjord Camping i dag. I Peder Edvardsens skjøte finnes det ikke noen slåtter sør for den som er omtalt her.
3. En Dito ibid., støder med S Side mod Jon Jensens Slaat, med N mod Niels Henrichsens Dito, med W mod Skoven, med O mod Søen. - Inngår i Mtr 51/2 Midtskog (Gnr 6 bnr 11 og utskilte eiendommer). - Like nord for løpenummer 2.

Sjur Pedersen, Ejsnesbugt

Kongeskjøte 236 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 128 Ejsnesbugt
Eilertsen, s. 514

Sjur Pedersen (1759-1803) var sønn av Peder Jonsen og Berit Sjursdatter, og bror til Marit Pedersdatter (Rafnes), Åsel Pedersdatter (Odden) og Peder Pedersen (Vestre Ejsnesbugt).

I 1781 giftet Sjur seg med Inger Pedersdatter (1759-), datter av Peder Eriksen og Karen Nilsdatter, og søster til Lucie Pedersdatter (Høgstebak) og Karen Pedersdatter (Tue).

Sjur og Inger er oppført som samer i folketellingen i 1801. De hadde fem barn sammen:

• Karen Sjursdatter (1783-), gift med Nils Nilsen (Bunes) i 1809.
• Iver Sjursen (1786-), gift med Guri Pedersdatter i 1808.
• Berit Sjursdatter (1789-1789)
• Åsel Sjursdatter (1790-)
• Berit Sjursdatter (1794-)

Etter at Sjur døde giftet Inger seg med Samuel Jakobsen (Nordre Stenbakke) i 1804.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Ejsnesgobbi, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Peder Pedersens Boeplads, med N mod Søen, med W og S mod Udmarken. Maalt i O 75 Al., i S 100 Al. - Inngår i Mtr 47/17 Vestre Eidsnæs (Gnr 9 bnr 6 og utskilte eiendommer). - Mellom Eidsneselva og Isakelva.
2. En Slaat ibid., ligger paa O Side af Gotvagje-Jok, tet ved Søen. - Tilsvarer Mtr 47/12 Gotvagjejok (Gnr 9 bnr 3). - Ligger rett øst for elva i Goddevággi.

Peder Pedersen, Vestre Ejsnesbugt

Kongeskjøte 235 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 135 Vestre Ejsnesbugt
Eilertsen, s. 512

Peder Pedersen (1762-ca 1799) var sønn av Peder Jonsen og Berit Sjursdatter, og bror til Marit Pedersdatter (Rafnes), Åsel Pedersdatter (Odden) og Sjur Pedersen (Ejsnesbugt). Begravelsen hans mangler i kirkeboka, men hans andre kone var i alle fall enke i 1801.

I 1782 giftet Peder seg med Ellen Paulsdatter (1754-1790), datteren til Paul Iversen og Karen Jonsdatter og søster til Jon Paulsen (Kobbenes), Morten Paulsen (Stennes), Iver Paulsen (Svartskog Vestre), Anders Paulsen (Mellem Jupvig). Peder og Ellen hadde fire barn:

• Karen Pedersdatter (1782-)
• Peder Pedersen (1785-1808)
• Berit Pedersdatter (1787-1787)
• Marit Pedersdatter (1788-)

Peder giftet seg på nytt i 1790, med Gunhild Andersdatter (1765-), datter av Anders Nilsen og Karen Aslaksdatter (Rygeløs). Peder og Gunhild fikk tre barn:

• Berit Pedersdatter (1791-1803)
• Anders Pedersen (1795-1806)
• Aslak Pedersen (1798-)

Like før Peder døde hadde denne familien flyttet til Leirbotn, der vi finner Gunhild ved folketellingen i 1801.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Ejsnes-Bukt kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, støder med N Side mod Søen, med S mod Udmarken, med W mod Siur Pedersens Boeplads, med O mod Elven. Maalt i O 75 Al., i S 100 Al. - Inngår i Mtr 47/17 Vestre Eidsnæs (Gnr 9 bnr 6 og utskilte eiendommer). - Den omtalte elva må være Isakelva, for hele Mtr 47/17 ligger øst for Eidsneselva.
2. En Slaat ibid., ligger paa W Side af Gotvagjejok, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. - Tilsvarer Mtr 47/13 Gotvagjejok i 1878, men finnes ikke lenger. - Lå rett vest for utløpet av elva i Goddevággi.
3. En Slaat, ligger paa N Side af Fiorden, paa Næsset Subsnarga, er omgiven paa 3de Sider af Jon Jonsens Slaat ibid, og Søen paa den S Side. - Inngår i Mtr 51/15 Sopnæs (Gnr 5 bnr 10).
4. En Dito beliggende paa N Side af Fiorden, strax inden for Rivarnæsset, i øster fra Lars Hansens Slaat sammesteds. - Tilsvarer Mtr 55/4 Langelven (Gnr 4 bnr 54), men denne finnes ikke i dag. - Langelva er en bekk som faller ned fra Rivarfjellet, og man skulle tro navnet fra 1878 var et hint om hvor eiendommen lå, men det lå flere eiendommer mellom Langelva og Lars Hansens (tidligere Kristen Andersens) slått en kilometer lenger inn i Langfjorden, så navnet rimer ikke med beskrivelsen i skjøtet.

Knut Mikkelsen, Ejsnesmoen

Kongeskjøte 234 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 137 Ejsnesmoen
Eilertsen, s. 510

Knut Mikkelsen (1748-1808) var sønn av Mikkel Mikkelsen og Karen Mathisdatter og bror til Margrete Mikkelsdatter (Moen), Mathis Mikkelsen (Sannes), Berit Mikkelsdatter (Westervold) og Ole Mikkelsen (Smedevigen).

I 1772 giftet Knut seg med Berit Lambertsdatter (1740-1812), datteren til Lambert Mathisen og Ellen Juntesdatter, søster til Ellen Lambertsdatter (Lamberg) Margrete Lambertsdatter (Storbugt) og Inger Lambertsdatter (Sommerskoug), og halvsøster til Anne Lambertsdatter (Jægtevig).

Knut og Berit er oppført som kvenske i folketellingen i 1801. Paret fikk en datter:

• Ellen Knutsdatter (1773-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Ejsnes kaldet, ligger et Stycke inden for Schiok-Hammer, støder med W Side mod Israel Jacobsens Slaat, med N mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 140 Al., i S 200 Al. - Inngår i Mtr 47/15 Eidsnæs (Gnr 9 bnr 4). - Qvigstad mener det samiske navnet på Eidsnes, Áitenjárga ("Gårdsnes"), er det opprinnelige, siden det ikke er noe eid her som kunne forklart det norske navnet.

Fra panteboka:

• I 1790 overdro Knut Mikkelsen halvparten av eiendommen til Moses Eriksen.

Jon Pedersen, Hammer

Kongeskjøte 233 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 143 Hammer
Eilertsen, s. 508

Jon Pedersen (1751-1798) var sønn av Peder Jonsen og Berit Sjursdatter, og bror til Marit Pedersdatter (Rafnes), Åsel Pedersdatter (Odden), Sjur Pedersen (Ejsnesbugt) og Peder Pedersen (Vestre Ejsnesbugt). I 1774 ble Jon gift med Marte Nilsdatter (1737-1808), datter av Nils Olsen og Marit Torbensdatter, og søster til Ellen Pedersdatter (Sørelut).

Marte var enke etter en annen Jon Pedersen (1737-1767), i Kåfjord, og med sin første Jon hadde hun fått to sønner:

• Peder Jonsen (1763-1811), gift med Inger Olsdatter (Stensnes) i 1798.
• Nils Jonsen (1766-), gift med Inger Rasmusdatter i 1785, med Marit Nilsdatter i 1788, og med Ragnhild Marie Guttormsdatter (Stordal) i 1799.

Martes andre ektemann døde "ved at falde i Søen" i 1798, opplyses det ved begravelsen. Hun er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Paret hadde fått to barn:

• Berit Jonsdatter (1776-)
• Peder Jonsen (1779-), gift med Anne Eriksdatter i 1808.

Skjøtet omfatter:

1. Bopladsen Skiok-Hammer, ligger paa S Side af Fiorden, strax indenfor Gotvagje, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 80 Al., i N 30 Al. - Tilsvarer Mtr 47/14 Čokhammer i 1878, men finnes ikke i dag. - Lå altså ved sjøen nederst i Goddevággi. - Qvigstad tolker førsteleddet som čohkkát = "å sitte". Det er bratt ned til sjøen vest for Goddevággi, og "Hammer" kan være en passende beskrivelse på en ett dekar stor jordflekk ved stranda her.
2. En Slaat paa Aspeness beliggende, støder med S Side mod Søen, med O mod Mathias Andersens Gammelhiem, med de andre mod Skov. - Tilsvarer Mtr 55/29 Gammelheim (Gnr 3 bnr 5).
3. En Dito, ligger lidt længere ind i Rivar-Bugten, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Skov. - Finnes ikke i 1878, og er omtrentlig plassert på kartet her.
4. En Dito ibid. paa W Side af Rivarbugten, ligger imellem Ole Hansens Slaat paa O og Skriverslaatten paa W Side ved Søen. - Tilsvarer Mtr 55/16 Skrivernæs (Gnr 4 bnr 65).
5. En Dito længer ind i Fiorden beliggende, mellem Provstens Slaat paa O og Anders Johannessens Gammelhiem paa W Side tet ved Søen. - Tilsvarer Mtr 52/33 Østre Tappeluftnæs (Gnr 4 bnr 35 og 241). - Et lite stykke øst for Tappeluftneset.