Peder Pedersen, Krognes

Kongeskjøte 83 (1778).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 82 Krognes
Eilertsen, s. 162

Peder Pedersen (ca 1723-1779) og kona Anne Kirstine Torstensdatter (ca 1720-1758) dukker opp i Altas kirkebøker i 1747, samme år som de giftet seg. Vi vet altså ikke så mye om hvem de var i familie med, men Lars Torstensen (Dungen) kan ha vært Anne Kirstines bror. Peder og Anne Kirstine fikk seks barn sammen:

• Margrete Kristine Pedersdatter (1747-1758)
• Marte Pedersdatter (1750-), gift med Peder Hansen i 1770.
• Torsten Pedersen (1751-1766)
• Petrikke Pedersdatter (1753-), gift med Fabian Magnussen i 1783.
• Helene Pedersdatter (1754-1803), Leerholmen.
• Hans Peter Pedersen (1757-1809), gift med Marit Hansdatter i 1781.

I 1761 giftet Peder seg for andre gang, med Golla Jakobsdatter (1736-1802), datter av Jakob Kristensen og Lisbet Trondsdatter, søster til Trond Jakobsen (Tronstad) og halvsøster til Kristen Jakobsen (Mortensnes), Hans Jakobsen (Michelbye Nordre) og Berit Hansdatter (Mellem Qvibye). Peder og Golla er oppført som norske i ekstraskattemanntallet i 1762. Sammen fikk de disse barna:

• Anne Kirstine Pedersdatter (1762-), gift med Ole Helgesen (Damsjorde) i 1797.
• Lisbet Pedersdatter (1766-)
• Efraim Pedersen (1768-), gift med Inger Jonsdatter (Sarraset) i 1792, med Margrete Olsdatter i 1794.
• Margrete Pedersdatter (1769-), gift med Peder Pedersen i 1789.
• Randine Pedersdatter (1771-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen Krognæss, bestaaende af 2 smalle Strimler Jord imellem Berghamre. Den første er fra N til S 100 Alen, fra Ø til W 35 Alen. Den anden Strimmel gaaer op imod Berget Klubben kaldet fra Midten af den første Strimmel. Fra Ø til W 100 Alen, og fra N til S 12 Alen. - Tilsvarer Mtr 41/1 Kraaknæs (Gnr 14 bnr 16) og Mtr 41/2 Kraakvig (Gnr 14 bnr 16-17).
2. En Slaatt i Qvenvig i Kaafiorden, Qvenvignesset kaldet, ligger i NW fra Skaaddevarre og paa NW Side af Qvænvig, og haver Sorenskriverens Slatt paa NO og Anna Nielsdatters Ditto paa SW Side. - Tilsvarer Mtr 5/5 Kvenviknes (Gnr 25 bnr 9).
3. En Ditto paa østre Side af Aarøen, i en Vig kaldet Bugten. Haver Jacob Christensens Ditto paa SSO Side. - Tilsvarer Mtr 86/5 Kråkenesset (Gnr 45 bnr 24). - Navnet i matrikkelen fra 1878 må komme av at eiendommen var eid av bonden på Kråknes.

Oppsitter i matrikkelen av 1790 var Peder Pedersens sønn Hans Peter Pedersen.

Jakob Mortensen, Høevig

Kongeskjøte nr 11 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 81 Høevig (se kommentarene under)
Eilertsen, s. 269

Jakob Mortensen (1739-1791) var sønn av Morten Jakobsen og Karen Torbensdatter, og bror til Nils Mortensen (Nesset), Berit Mortensdatter (Storejde) og Peder Mortensen (Riishoug).

Jakob giftet seg I 1767 med Marte Mortensdatter (1744-1803), datter av Morten Nilsen og Ragnild Olsdatter (Sørelven), og søster til Lucie Mortensdatter (Skiærvig Søndre) og Nils Mortensen (Bunes).

Marte er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Sammen fikk Jakob og Marte seks barn:

• Karen Mortensdatter (1768-)
• Morten Jakobsen (1770-1795)
• Moses Jakobsen (1773-1780)
• Jakob Jakobsen (1776-), gift med Lucie Johannesdatter (Simavig Søndre) i 1801, med Gunhild Andersdatter (Vestre Ejsnesbugt) i 1807.
• Ragnhild Marie Jakobsdatter (1782-)
• Lucie Jakobsdatter (1786-)

I matrikkelen fra 1878 er Jakob Mortensens eiendommer referert til med numre som ikke samsvarer med numrene i kongeskjøtet. Derimot stemmer de overens med løpenumrene i landmålerprotokollen, der løpenummer 1 lyder:

Efter Foreening med Svigerfaderen Morten Nielsen skal hand efter hans Afgang nyde Boepladsen Late.

Med andre ord hadde Jakob en avtale med svigerfaren om å overta Sørelva etter hans død. I virkeligheten gikk det ikke slik, vi finner i stedet at Jakob og Marte flytta til Høyvika senest i 1782, og i matrikkelen av 1790 kalles Jakobs skjøte derfor Høevig. I 1777 må likevel Jakob og Marte ha bodd med hennes foreldre i Sørelva, så jeg har ikke markert noen egen boplass på kartet.

Skjøtet omfatter (med nummereringen i panteboka):

1. Den øverste Slaatt i Transfarelven paa Nordre Side af Elven, beliggende imellem Fieldene Nusirvarre og Busksvarre, under Steenraset af det sidste. - Mangler i 1878. Beskrivelsen viser til en av slåttene på nordsida av Transfarelva inne i Transfarelvdalen. Det er flere steinras på sørsida av Kvannfjellet, men eiendommen kan for eksempel ha ligget på samme sted som Gnr 39 bnr 74, opprettet i 1934 under navnet Himmelskaret, så etter Jakob Mortensens tid har den i tilfelle ligget ubrukt en periode.
2. En Ditto strax over for sidst anførte, paa den anden Side af Elven. - Denne kalles GM 81.3 i matrikkelen fra 1878, og inngår i Mtr 34/12 Elvenæs, dagens Gnr 38 bnr 136 og 164, men beskrivelsen passer ikke på dette stedet.
3. En Myrslaatt i Rafsbotten, som haver Ole Thomesens Myrslaatt paa søndre Side, Ole Andersens Ditto paa østre, Aanet Andersens paa nordre, og Søen paa vestre Side. - Denne kalles GM 81.4 i 1878, og inngår i Mtr 36/50 Myrsletten, dagens Gnr 40 bnr 31. - Jeg kan ikke finne at noen Ole Thomassen eide noen slåtter i Rafsbotn, men i landmåler Bredahls skjøte heter det at løpenummer 2 var "tilforn Ole Thomesen tilhørende".
4. En Myrslaatt i Rafsbotten, som haver Lars Gundersens Myrslaatt paa søndre, Skriveslaatten paa nordre, Ole Andersens indhegnet Gierde paa østre og Peder Andersens samt Aanet Andersens Myrslaatten paa vestre Side. - Denne kalles GM 81.5 i 1878, og inngår i Mtr 36/55 Furumoen, dagens Gnr 40 bnr 35 og 56.

Fra Panteboka:

• I 1791 ble denne eiendommen (med boplass i Høyvika) overdratt til enken Marte Mortensdatter, men jeg har ikke funnet noen innførsler i panteboka om når Jakob ble eier av Høyvika i utgangspunktet.

Anders Nilsen, Ruselut

Kongeskjøte nr 10 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 80 Ruselut
Eilertsen, s. 267

Anders Nilsen (1727-1779) var sønn av Nils Nilsen og Lucie Mortensdatter og bror til Morten Nilsen (Sørelven) og Iver Nilsen (Turelva).

Anders giftet seg i 1747 med Anne Olsdatter (ca 1721-1779). Familien er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762. Sammen fikk Anders og Anne sju barn:

• Ole Andersen (1749-1792)
• Lucie Andersdatter (1750-1784), Simavig Søndre.
• Marte Andersdatter (1753-1798), Stennes.
• Nils Andersen (1754-), nevnt i sjeleregister fra 1779, men ikke i skiftet etter faren fra 1782.
• Karen Andersdatter (1755-1802)
• Anne Andersdatter (1759-1766)
• Kirsten Andersdatter (1761-1780)
• Ragnhild Andersdatter (1764-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Russelut kaldet, som strækker sig fra west eller Søen i øst 525 Alen, fra nord til sør 100 Alen. - Tilsvarer Mtr 37/46 Russeluft (Russeviken) (Gnr 43 bnr 18 og utskilte eiendommer). - Qvigstad mener at dette navnet har sammenheng med russere.
2. En Slaatt som begynder ved den needsatte Steen under Bakken Gardalok og følger langs med Iver Nielsens Slaatt i SW 1/2 til WSW til en needsatt Steen, derfra i sør til Elven, og siden et Stykke need ved Søen. Den øvre Deel støder imod Skoven. - Inngår i Mtr 37/11 Gardeluokka (Gjærdebakken) (Gnr 42 bnr 25-26 og utskilte eiendommer).
3. Ved Søekandten i west fra foranførte Slaatt, nogle smaae Pletter Skovslaatter. - Utgjør en del av Mtr 37/11 og hele 37/12-13 Gardeluokka (Gjærdebakken) (Gnr 42 bnr 25-26 og 8-9 og en rekke utskilte eiendommer).
4. Gammelheim eller Borrissidesetie, en tilforn indhegnet Eng fra begge Sider af Elven som løber need i Kobbebugten. Den Eng ligger imellem Fieldet Norgevarre og Enden af Boitjelok-bakken - Tilsvarer Mtr 37/19-21 Gammelheim (mellem og vestre) (Gnr 42 bnr 13-14, 24, 51-52 og flere utskilte eiendommer). - Kobbebukta er ikke et navn på kartet i dag, men vi finner Kobbeneset like vest for Gammelheim. Dessuten betyr Njuorjjovárri Kobbefjellet, som også er det norske navnet på fjellet. Hva som er riktig form av Boitjelok skal jeg ikke mene noe om, men endelsen er utvilsomt -luokka og navnet refererer til et lavere fjellparti mellom Gammelheim og Turelva, som ikke har noe navn på kartet.
5. Gatskielok, en opodlet Skovslaatt saa kaldet under bakken Boitjelok paa westre Side af Jetsietjok. - Tilsvarer Mtr 37/36 Gaskaluokka i 1878, dagens Gnr 43 bnr 9 og utskilte eiendommer. - Det er tvilsomt om landmåleren har forsøkt å skrive gaska- som første ledd her. Eiendommen ligger ved Gåppaelva.
6. En Skovslaatt som ligger et lidet Stykke i west fra Gatskielok og strækker sig lidt op over Boitjelok-bakken i nord og west imod Kistavarra. - Tilsvarer Mtr 37/35 Gistovarre (Gnr 43 bnr 8). - Nok en eiendom ved Gåppaelva.

I matrikkelen fra 1878 vises det også til et løpenummer 7, med dette er et amtsskjøte fra 1867.

Fra panteboka:

• Eiendommen tilhørte avdøde sorenskriver Schielderups dødsbo da den i 1782 ble solgt på auksjon til Kristen Andersen (Toften) for 45 riksdaler.
• I 1790 overdro Kristen Andersen løpenummer 5 til Israel Israelsen (Kieland Østre) i et makeskifte.
• I 1791 overdro Kristen Andersen resten av eiendommen til Emanuel Johannessen.

Ånet Andersen, Høgstebak

Kongeskjøte nr 9 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 79 Høgstebak
Eilertsen, s. 265

Ånet Andersen (1750-) var sønn av Anders Nilsen og Berit Ånetsdatter (Kvenvik) og bror til Nils Andersen (Tue).

I 1776 giftet Ånet seg med Lucie Pedersdatter (1757-), datter av Peder Eriksen og Karen Nilsdatter og søster til Inger Pedersdatter (Ejsnesbugt) og Karen Pedersdatter (Tue). Familien er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Sammen fikk Ånet og Lucie elleve barn:

• Ellen Ånetsdatter (1779-1780)
• Lucie Ånetsdatter (1780-?)
• Peder Ånetsen (1781-1795)
• Berit Ånetsdatter (1783-1795)
• Anders Ånetsen (1785-1789)
• Iver Ånetsen (1788-)
• Nils Ånetsen (1790-)
• Erik Ånetsen (1793-1794)
• Karen Ånetsdatter (1795-)
• Peder Ånetsen (1798-)
• Berit Lucie Ånetsdatter (1800-1802)

Skjøtet omfatter:

1. Boplassen, paa vestre Side af Humajok beliggende, som fra Bakkebrynen i nord er 250 Alen og fra Elven i vest er 250 Alen. - Tilsvarer Mtr 37/32 Høgstebakken (Gnr 43 bnr 6). - Humajohka er altså foreslått form av det samiske navnet på Turelva, og Høgstebakken ligger et stykke oppe i bakken her.
2. En indhegnet Eng under Torrisbakken, paa vestre Side af Elven Jetsiejok, som fra Torrisbakken i sør er 150 Alen, fra Ø til W 260 Alen. - Tilsvarer Mtr 37/42 Doaresbakken (Gnr 43 bnr 14 og 61). - Doares er samisk og betyr "tverr". "Jetsiejok" kalles i dag Gåppaelva.
3. En indhegnet Eng vestenfor sidst anførte Eng, 100 Alen lang, 50 Alen bred. - Tilsvarer Mtr 37/43 Doaresbakken, vestre (Gnr 43 bnr 15).
4. En Myrslaatt inde i Botn, 434 Alen lang, paa W Side ved Søen, støder med den nordre Ende paa Iver Nielsens og Peder Mortensens, med østre Ende paa Jacob Mortensens og Lars Gundersens, og med søndre Side paa Jacob Mortensens Slaatter. - Tilsvarer Mtr 36/47-49 Slipskogen (Gnr 40 bnr 28-30 og 50). - Ligger ved stranda inne i Rafsbotn, på begge sider av Vasskogbekken. - "Peder Mortensen" skal nok være Peder Andersen her. - Qvigstad skriver om navnet Slipskogen at: "Det paastaaes at komme af, at Tømmerhuggere her har havt en Slibesten staaende"

Peder Nilsen, Mitland

Kongeskjøte nr 8 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 78 Mitland
Eilertsen, s. 263

Peder Nilsen (ca 1726-1779) kom fra Avjovarre, og var gift med Karen Nilsdatter (ca 1724-). I kildene finner vi tre barn:

• Jon Pedersen (1753-)
• Margrete Pedersdatter (ca 1756-)
• Josef Pedersen (ca 1762-1803), gift med Sara Andersdatter (Sukkestad) i 1793.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, beliggende et lidet Stykke fra Ruselut i øst under Bakken need ved Søen, hvorfra en Springkilde, som kommer ud af Bakken tæt ved Veyen, naar man kommer fra Ruselut, er til Opodling tilmaalt et Stykke Land 370 Alen lang, 60 Alen bred fra Søen til Bakken. - I landmålerprotokollen står det "... begynder fra en Springkilde...". - Tilsvarer Mtr 37/45 Midtland (Gnr 43 bnr 17 og utskilte eiendommer). - Dette er altså på den smale stranda mellom Turelva og Russeluft.

Ingen slåtter hører til dette skjøtet.

I matrikkelen av 1790 er Peder Nilsens sønn Josef Pedersen oppført som eier. Han flyttet til sin kones plass i Skillefjord da de ble gift i 1793.

Morten Paulsen, Stennes

Kongeskjøte nr 7 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 77 Stennes
Eilertsen, s. 261

Morten Paulsen (ca 1744-1803) var sønn av Paul Iversen og Karen Jonsdatter, og bror til Jon Paulsen (Kobbenes), Iver Paulsen (Svartskog Vestre), Anders Paulsen (Mellem Jupvig) og Ellen Paulsdatter (Vestre Ejsnesbugt). Foreldrene flyttet fra fjellet ned til Leirbotn et sted en gang før 1762.

I 1773 giftet Morten seg med Marte Andersdatter (1753-1798), datter av Anders Nilsen og Anne Olsdatter (Ruselut), og søster til Lucie Andersdatter (Simavig Søndre).

Morten er oppført som samisk i folketellingen i 1801. Han og Marte fikk disse barna:

• Anders Mortensen (1775-), gift med Berit Andersdatter i 1804.
• Iver Mortensen (1782-), gift med Lucie Eriksdatter (Indre Fuglenes) i 1805.
• Nils Mortensen (1786-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, beliggende paa østre Side af Elven Jetsiejok, hvor til opoddling er tilmaalt i ONO 300 Alen, og fra Elven i øster 200 Alen.
2. En Eng som begynder ved Elven Jetsiejok ved en needsatt Steen, derfra langs op af Bakkeøren til bakkebrynen, siden langs op mod Bakkebrynen som skieller imellem Rafshodet og denne.

Begge disse eiendommene inngår i Mtr 37/39-40 Stensnæsset i 1878, som skulle vært dagens Gnr 43 bnr 12-13, men disse finnes ikke på kartet. Mortens boplass og eng må ha ligget innen grensene av dagens Gnr 43 bnr 11 Thomasnes, og beskrivelsen sier den lå på østsida av det som nå kalles Gåppaelva.

Morten Paulsen og familien flyttet ganske snart fra denne gården. Da sønnen Iver ble født bodde de allerede i Skillefjord.

• I 1790 var det Israel Israelsen som var eier. Han overdro eiendommen til Kristen Andersen i et makeskifte mot en slått (løpenummer 5) tilhørende Russeluft.

Iver Nilsen, Turelven

Kongeskjøte nr 6 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 76 Turelven
Eilertsen, s. 259

Iver Nilsen (1731-1784) var sønn av Nils Nilsen og Lucie Mortensdatter, og bror til Morten Nilsen (Sørelven) og Anders Nilsen (Ruselut). Iver døde som ungkar og hadde ingen barn.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, bestaaende af 2de Enge, en paa østre og en paa westre Side af Elven Humajok. Den østre Eng udgiør fra vest til øst 225 Al., fra Søen imod nord er 190 Alen. Den westre Eng udgiør fra Søen i nord 250 Alen til Bakkebrynen der skieller imellem Aanet Andersen og denne Boeplads, og fra Elven i vester 225 Alen til Stædet hvor Gierdet tilforn har staaet. - Tilsvarer Mtr 37/27-28 Turelven (Gnr 42 bnr 19 og Gnr 43 bnr 2 og en rekke utskilte eiendommer). - Det samiske navnet på Turelva, Humajohka kan oversettes som "Skravlebekken", sikkert fordi den er støyende. Qvigstad mener det norske navnet kan ha en lignende betydning, altså at førsteleddet er "å ture", ikke "en tur".
2. En Slaatt paa Søndre Side af Nordelven, der fra Næsset [langs] med Søen paa den vestre Side indtil en needsatt Steen udgjør 425 Alen. Derfra i ONO op i Skoven til en Steen som er satt i Veyen ved Peder Andersens Slaatt. Den østre Side indsluttes af en Bek, som skieller imellem Skriverslaatten og denne. Den 4de Side indsluttes af Nordelven. - Tilsvarer Mtr 36/57 Næsset (Gnr 40 bnr 37, slått sammen med bnr 73). - Dette er altså nesset mellom Nordelva og stranda i Rafsbotn.
3. En Slaatt paa nordre Side af Nordelvens nordre Breed, henimod Bakken Gardaglok, begynder ved en der needsatt Steen. Derfra i SW 1/2 til WSW til en Ditto Steen, derfra brækker Linien need til Elven i sør. - Tilsvarer Mtr 37/14 Sjaldejokka (Broelven) (Gnr 42 bnr 33, 35 og 42). - Broelven er direkte oversettelse av det samiske navnet på Nordelva. Gárdatluohkká er foreslått som samisk navn på Gjerdebakken, jfr Qvigstad, men her refererer det til selve bakken vest for Nordelva, ikke gården Gjerdebakken.
4. En Skovslaatt paa vestre Side af Elven Jetsiejok, et lidet Stykke oven for Rafshodet. - Tilsvarer Mtr 37/37 Gæccecokka (Gnr 43 bnr 10). - Ligger litt opp i bakken på vestsida av Gåppaelva like vest for Turelva. Skrivemåten Jiehcetjohka har vært foreslått.

I matrikkelen fra 1878 er det også nevnt et løpenummer 5, men denne eiendommen er tydeligvis skilt ut fra løpenummer 1.

Fra panteboka:

• I 1782 overdro Iver Nilsen denne eiendommen til Hans Johannessen, mot at Hans tok over Ivars gjeld og forsørget han livet ut. Hans var gift med Kirsten Jonsdatter (Strandbakke)

Peder Andersen, Furemoen

Kongeskjøte nr 5 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 75 Furemoen
Eilertsen, s. 257

Peder Andersen (1745-) var sønn av Anders Olsen og Ellen Pedersdatter (Wadsskoug) og bror til Ole Andersen (Rafnes). Han er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762 og i folketellingen fra 1801.

I 1772 ble Peder gift med Inger Aslaksdatter (-1790) fra Avjovarre. De fikk sju barn sammen:

• Aslak Pedersen (1774-), gift med Berit Sjursdatter (Elvebugten Nord) i 1798.
• Ellen Pedersdatter (1776-), gift med Johannes Andersen (Storvigen) i 1799.
• Margrete Pedersdatter (1779-), Kragvig Søndre.
• Anders Pedersen (1782-)
• Peder Pedersen (1785-
• Inger Pedersdatter (1788-), gift med Kristian Henriksen (Rundbugt) i 1806.
• Nils Pedersen (1790-)

Peder giftet seg på nytt ca 1796 med Inger Pedersdatter (1759-1801). Med Inger fikk Peder to barn til:

• Jon Pedersen (1797-)
• Peder Pedersen (1800-)

Barna er ikke nevnt i folketellingen i 1801.

På tinget i 1780 mottok Peder to riksdaler som belønning for å ha skutt en voksen bjørn.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, som begynder ved Bakken der deeler imellem Iver Nielsen og Skriverslaatten, gaaer siden op i Nordelven, og Skriverslaatten i øster, til Merkesteenen ved Skriverslaattens østre Ende.
2. En liden indhegnet Myrslaatt, som ligger imellem Jacob Mortensens Slaatt paa W og Anders Olsens boeplads paa østre Side i Myren.
3. En liden indhegnet Skovslaatt henimod Fieldet Jetnesbakte - Tilsvarer Mtr 36/43 Rengjærdet i 1878, som skulle være dagens Gnr 40 bnr 24, men ble slått sammen med Gnr 40 bnr 22 i 1990.
4. En liden Slaatt i Myren imellem Skriverslaatten og Veyen som gaaer fra Søen til Anders Olsens Boeplads. Den westre Ende støder paa Iver Nielsens og den østre paa Jacob Mortensens Slaatt.

Peder Andersens løpenummer 1, 2 og 4 inngår alle i Mtr 36/55 Furrumoen (Gnr 40, bnr 35 og 56). Gnr 40 bnr 56 ble i 1974 slått sammen med Gnr 40 bnr 73. Det er altså ikke så enkelt å plassere hvor de enkelte eiendommene lå i 1777, men de ser ut til å ha ligget noenlunde samlet langs nedre Nordelva, på østre bredd.

Anders Olsen, Wadsskoug

Kongeskjøte nr 4 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 74 Wadsskoug
Eilertsen, s. 255

Anders Olsen (ca 1719-1779) dukker opp i Altas kirkebøker ved sønnen Peders fødsel i 1745, og bor da på fjellet. Jeg har ikke funnet ut noe mer om han, men kona, Ellen Pedersdatter (1722-1780) var nok datter til Peder Nilsen Panas og Berit Hansdatter, som hadde flyttet fra ytre Altafjord ("Korsnæs finnebye") til Masi omtrent 1720, så det var kanskje der Anders og Ellen holdt til også.

Første gang jeg har funnet dette paret i Rafsbotn er i ekstraskattemanntallet i 1762, der det oppgis at familien er samisk. Sammen hadde Anders og Ellen disse barna:

• Peder Andersen (1745-), Furumoen
• Ole Andersen (1747-), Rafsnes
• Nils Andersen (1750-1800)
• Anders Andersen (1753-)
• Berit Andersdatter (1756-1803), gift med Mathis Nilsen i 1780.
• Hans Andersen (1762-), gift med Berit Pedersdatter i 1782.
• Jon Andersen (1764-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, som begynder fra Merkesteenen i Myren ved Ole Andersens Slaatt, derfra i ONO 1/2 til NO til den anden Merkesteen op i Skoven. Denne Linie deeler imellem Ole Andersens Slaatt paa søndre og Anders Olsens Plads paa nordre Side. Fra først bemeldte Steen i N langs med Myrbredden til den Merkesteen i Skriverslaatten, som staaer i det søndre Hiørne paa østre Ende af samme, og derfra fremdeles i nord, saa meget som kand slaaes [?] af Bakken. Denne linie indelukker Boepælen paa W Side og Skoven paa den nordre og østre Side. Den dyrkede Deel her af udgiør fra Ø til WW 150 Alen, fra S til N 174 Al. - Denne noe ugjennomtrengelige beskrivelsen skal tilsvare Mtr 36/51 Vasskog (Gnr 40 bnr 32). - Det gir egentlig ikke mening at Ole Andersens slått skal ligge sør for Anders Olsens boplass, så her har det kanskje vært gjort endringer i prosessen.
2. En Skovslaatt for enden af Skriver og Peder Andersens Slaatter, langs op ved Nordelven. - Tilsvarer Mtr 36/58-59 Vasskogelven (Gnr 40 bnr 38, 49, 61 og 72). - Ligger øst for Nordelva omtrent der den krysses av Russeluftveien.

I matrikkelen fra 1878 er det også listet opp et løpenummer 3, som tilsvarer Mtr 36/53 Vasskog, nordre (Gnr 40 bnr 45, 54 og 74 og utskilte eiendommer). Disse ligger mellom de to eiendommene som er nevnt i kongeskjøtet.

I matrikkelen fra 1790 er det Anders Olsens sønner Jon Andersen og Hans Andersen som er oppført som eiere.

Morten Nilsen, Sørelven

Kongeskjøte nr 3 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 73 Sørelven.
Eilertsen, s. 253.

Morten Nilsen (1721-1779) var sønn av Nils Nilsen og Lucie Mortensdatter og bror til Anders Nilsen (Ruselut) og Iver Nilsen (Turelven).

Rundt 1743 giftet Morten seg med Ragnhild Olsdatter (-1795), men hvem hun var er usikkert. Hennes oppgitte alder ved begravelsen, 96 år, er nok overdrevet. Den eldste datteren kan være oppkalt etter sin mormor, og i tilfelle kan hun være den Ragnhild Olsdatter som er født i 1713, datter til Ole Olsen og Marit Nilsdatter som trolig bodde i Korsfjord.

Morten og Raghild er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762. Sammen fikk de tre barn:

• Marte Mortensdatter (1744-1803), Høevig.
• Lucie Mortensdatter (1746-1802), Skiærvig Søndre.
• Nils Mortensen (1748-1802), Bunes

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Late kaldet, beliggende i Rafsbotten ved den nordre Side af Latejok ved Søen sammesteds, bestaaer af en dyrket Plads, der fra Elven i nord er 225 Alen og fra Søen i øster er 250 Alen.
2. En Skovslaatt, som strækker sig fra Hiemstædet langs Elven i øster.
3. En Ditto, som strækker sig fra Hiemengen langs ved Søen til en needsatt Steen i nord 50 Alen lang, derfra i ONO til en Steen, derfra i NNW til en Steen ved en merket Birk i Myren og derfra i NO 1/4 til ONO til en Steen ved en merket Furru, som staar i Skovbredden [?], derfra langs med Bakken tilbage til Hiemengen.

Alle de tre eiendommene grenser altså til hverandre og ligger alle langs nordbredden av Sørelva - Láhtetjohka - ned til utløpet og nordover langs stranda. Til sammen utgjør de Mtr 36/16-19 Sørelven (Gnr 40 bnr 3-6 og utskilte eiendommer). Dette er i området mellom elva og krysset E6 og Russeluftveien og vestover til stranda. Det virker som om selve boplassen, Láhtet, lå vest for E6.

Morten Nilsens foreldre kan ha vært de første som bosatte seg i Rafsbotn i historisk tid, og de kom dit senest i 1736, skal vi tro kirkebøkene. Rafsbotn kaltes dengang Refsfiord på dansk.

Fra Panteboka:

• I 1781, to år etter Mortens død, ble denne eiendommen auksjonert bort til Kort Jakobsen.

Nils Mortensen, Bunes

Kongeskjøte nr 2 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 72 Bunes.
Eilertsen, s. 251.

Nils Mortensen (1748-1802) var sønn av Morten Nilsen og Ragnild Olsdatter (Sørelven) og bror til Marte Mortensdatter (Høevig) og Lucie Mortensdatter (Skiærvig Søndre).

I 1773 ble Nils gift med Kirsten Israelsdatter (1748-1808) datter av Israel Samuelsen og Guri Pedersdatter (Kieland Østre), og søster til Jon Israelsen (Nyegaard) og Ragnhild Israelsdatter (Kieland Vestre). Nils og Kirsten er oppført som samer i folketellingen i 1801, og fikk sju barn sammen:

• Guri Nilsdatter (1774-), gift med Nils Hansen Mella (Strømsnes) i 1793.
• Ragnhild Nilsdatter (1777-1780)
• Morten Nilsen (1781-), gift med Gunhild Nilsdatter i 1804.
• Israel Nilsen (1784-1791)
• Ragnhild Nilsdatter (1788-), gift med Morten Pedersen (Komagbotten) i 1809.
• Nils Nilsen (1790-), gift med Karen Sjursdatter (Ejsnesbugt) i 1809.
• Anne Nilsdatter (1793-)

1. Boepladsen, beliggende paa Næsset Latenarg, paa søndre Side af Latejok, hvortil til Oppodling er maalt fra Elven i sør 250 Alen, og fra Søen i øster 210 Alen.
   - Inngår, sammen med 72.2 og 72.3, i Mtr 36/10 Bunæs (Gnr 38 bnr 28-31 og Gnr 40 bnr 2). En del av denne eiendommen ligger nå nord for elva. Det er godt mulig at det er elva som har skiftet løp, og at den tidligere rant innunder bakken nord for Gnr 40 bnr 2.
2. En liden Strimmel Skovslaatt, som strækker sig langs ved Søen under Fieldet Busksvarre i SW og begynder strax ved Boepælen.
   - Se løpenummer 1.
3. En Ditto langs ved Elven i øster, som med den vestre Ende støder imod Hiemstedet.
   - Se løpenummer 1.

Ole Andersen, Rafnes

Kongeskjøte nr 1 i Rafsbotn (1777).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 71 Rafnes.
Eilertsen, s. 249.

Ole Andersen (1747-) var sønn av Anders Olsen og Ellen Pedersdatter (Wadsskoug), og bror til Peder Andersen (Furemoen).

I 1768 giftet Ole seg med Marit Pedersdatter (1745-) datteren til Peder Jonsen og Berit Sjursdatter i Langfjord, og søster til Åsel Pedersdatter (Odden), Sjur Pedersen (Ejsnesbugt) og Peder Pedersen (Vestre Ejsnesbugt).

Marit hadde vært gift før: I 1763 hadde hun giftet seg med Peder Olsen (1737-1767), sønn av Ole Henriksen og Lucie Pedersdatter, og bror til Henrik Olsen (Myhren), Ragnhild Olsdatter (Stordal) og Marie Olsdatter (Storelven). Med Peder hadde Marit fått en datter:

• Lucie Pedersdatter (1764-), gift med Israel Israelsen (Kieland Østre) i 1785.

Ole og Marit fikk disse barna:

• Anders Olsen (1769-), gift med Marit Andersdatter ca 1796.
• Peder Olsen (1772-1782)
• Hans Olsen (1775-), gift med Berit Iversdatter (Kragvig Søndre) i 1799.
• Sjur Olsen (1777-), gift med Gunhild Pedersdatter (Marivigen) i 1810.
• Ellen Olsdatter (1781-), gift med Kristian Larsen (Indre Kiæringdahlen) i 1803.
• Berit Olsdatter (1784-), gift med Ole Pedersen (Marivigen) i 1803.
• Peder Olsen (1788-)

Familien er oppført som samisk i folketellingen 1801.

Skjøtet omfatter:

1. Boepælen i store Bukten paa Store Raftesnarg, inderst i Bukten imod Skoven, hvor til Dyrgning er tilmaalt fra Søen i sør 300 Alen, i bredden 200 Alen. - Tilsvarer Mtr 36/4-6 Rafsnæs (Gnr 39 bnr 25-27 og 52). - Ligger inne i Rafsnesbukta.
2. Raftesnarg, som ligger ud imod Næssodden af Store Raftesnarg paa N Side, hvor hans Bopæl tilforn har været. - Landmålerprotokollen fortsetter: "... paa et Stæd der næsten bestaaer af en Steenklippe, dog med Arbeyde og Giødning.". - Tilsvarer Mtr 36/1 Rafsnæs (Gnr 39 bnr 23). - Ligger altså ute på selve Rafsnes.
3. En Skovslaatt som begynder fra en Steen ved en merket Furru under Bakken som gaar fra Latejok til Schaldanjok i N, derfra gaaer Grendselinien i SW 1/4 til WSW til en Steen ved en merket Birk, derfra 50 Skridt need i SW til en Steen, derfra i NNW 1/4 til N til en liden Elv ved en Steen og derfra i NNO 1/2 til NO til en Steen op i Skoven. - I Landmålerprotokollen står det at den førstnevne steinen skiller mot Morten Nilsens myrslått. - Tilsvarer Mtr 36/45-46 Vasskog, mellom (Gnr 40 bnr 26-27 og utskilte eiendommer). - Láhtetjohka er det samiske navnet på Sørelva, mens Nordelva i dag heter Salttanjohka. Det spørs nok om ikke første leddet i "Schaldanjok" heller skulle vært šaldi = bru, slik også Qvigstad er inne på. Det ligger en eiendom ved den elva som heter "Broelven" den dag i dag.
4. En Skovslaatt beliggende paa Holmen imellem Nordelvens tvende Greener. - Landmålerprotokollen kaller elva "Schialdanjok eller Nordelven". - Tilsvarer Mtr 37/5-6 Sommersæteren (Gnr 42 bnr 3-4). - Den nevnte holmen er nå neset mellom Nordelva og Tverrelva i Rafsbotn.

I matrikkelen av 1878 finnes det også løpenumrene 5-8, men disse finnes ikke i de opprinnelige skjøtet.