Peder Sjursen, Steenvigen

Kongeskjøte 217 (1784).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 217 Steenvigen
Eilertsen, s. 476

Peder Sjursen (1743-1789) var sønn av Sjur Eriksen og Siri Pedersdatter (Kragvig Nordre). I 1767 giftet han seg med Kirsten Jakobsdatter (ca 1745-1808), datter av Jakob Henriksen og Berit Samuelsdatter, og søster til Henrik Jakobsen (Rundbugt), Karen Jakobsdatter (Loftaas), Samuel Jakobsen (Nordre Stenbakke) Nils Jakobsen (Henrichnes), Israel Jakobsen (Nedre Stenbakke) og Jakob Jakobsen (Stenbakke). Peder og Kirsten fikk seks barn sammen:

• Siri Pedersdatter (1768-1772)
• Jakob Pedersen (1771-1772)
• Anne Pedersdatter (1774-)
• Sjur Pedersen (1778-1802)
• Jakob Pedersen (1782-), gift med Anne Henriksdatter (Juncherhavn) i 1809.
• Berit Pedersdatter (1786-)

Kirsten giftet seg på nytt i 1795, med Peder Kristian Guttormsen (Kragvig Vestre), som da var blitt enkemann.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rakaskerga, ligger paa S Side af Vargesund, strax uden for Korsfiordklub, støder med N og W Side mod Søen, med de andre mod Bierget. Maalt i S 75 Al. i W 150 Al. - Tilsvarer Mtr 79/9-10 Stenvig (Gnr 49 bnr 34-35). - Siste leddet her er geađgi, "stein", mens første leddet må vel ses i forbindelse med Rakaluft.
2. En Slaat beliggende i Komagfiordbunden, op i Fieldet, i sønder fra Peder Pedersens og i NW fra Ole Guttormsens Slaat ibid. - Mangler i matrikkelen fra 1878.

Fra panteboka:

• Etter Peder Sjursens død i 1789 overtok enka Kirsten Jakobsdatter eiendommen.

Peder Kristian Guttormsen, Kragvig Vestre

Kongeskjøte 186 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 216 Kragvig Vestre
Eilertsen, s. 411

Peder Kristian Guttormsen (1729-1800) var sønn av Guttorm Pedersen og Ellen Jonsdatter, og bror til Jon Guttormsen (Kræmerholmen), Berit Guttormsdatter (Lamvig Ytre), Ole Guttormsen (Davidset) og Paul Guttormsen (Bergenes Søndre).

I 1750 giftet Peder Kristian seg med Anne Iversdatter (1731-1794), datter av Iver Olsen og Karen Olsdatter, og søster til Åsel Iversdatter (Kræmerholmen). Peder Kristian og Anne er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762, og de fikk utrolige tretten barn sammen:

• Marte Marie Pedersdatter (1752-)
• Karen Pedersdatter (1753-1803), Lille Ulfseng.
• Ellen Pedersdatter (1755-1798), Kragvig Søndre.
• Kirsten Pedersdatter (1757-1803), gift med Anders Olsen (Ulfnes).
• Nils Pedersen (1759-)
• Guttorm Pedersen (1760-1803), gift med Marte Andersdatter.
• Ragnhild Marie Pedersdatter (1763-1803), gift med Kristian Larsen (Indre Kiæringdahlen) i 1788.
• Anne Marte Pedersdatter (1765-), Havnbugt.
• Iver Pedersen (1768-), gift med Ellen Larsdatter (Indre Kiæringdahlen) i 1790.
• Peder Pedersen (1771-1803), gift med Ellen Nilsdatter (Ulfseng) i 1793.
• Ole Pedersen (1773-1780)
• Guttorm Pedersen (1775-)
• Lars Pedersen (1777-1777)

Peder Kristian giftet seg på nytt i 1795, med Kirsten Jakobsdatter (1748-1808) (Steenvigen).

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rakenluft,, ligger paa S Side af Wargesund, i OSO fra Kierringfiorden, som ligger paa N Side af Sundet, støder med O Side mod Elven, med S deels mod Iver Christiansens Boeplads, deels mod Udmarken, med N mod Søen, med W mod Udmarken. - Tilsvarer 79/6 Kraakevik, vestre (Gnr 49 bnr 32).
2. 2de smaae Slaatter, beliggende paa N Side af Sundet og paa begge Sider af Seglsteenen, som ligger i WNW fra Boepladsen. - Tilsvarer 72/3 Segelsten (Gnr 53 bnr 14, finnes ikke idag).
3. 2de Ditto, beliggende i en Bukt paa Stiernøen, Davekluft kaldet, som ligger lige oven for Stiernsundklub. Bemeldte Slaatter ligger een paa hver Side af Joen Hansen Korsfiords Slaat ibid. - Inngår i 60/1 Davvaluft. Finnes ikke i dag.
4. En Ditto, beliggende i en liden Bukt strax W for Boepladsen. - Tilsvarer 79/7 Kraakevik, vestre (Gnr 49 bnr 33).

Fra panteboka:

• Da datteren Ragnhild Marie giftet seg med Kristian Larsen i 1788, solgte Peder Kristian Guttormsen en tredjedel av eiendommen til svigersønnen.
• I 1792 fremgår det at Peder Kristian Guttormsen hadde byttet bort slåttene i Davaluft mot noen ikke nærmere angitte slåtter tilhørende Hans Johannessen, og at Davaluft ble overdratt til Hans Johannessens stesønn Peder Pedersen.

Sjur Eriksen, Kragvig Nordre

Kongeskjøte 184 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 214 Kragvig Nordre
Eilertsen, s. 407

Sjur Eriksen (1717-1787) var sønn av Erik Olsen og Lucie Saraksdatter. I 1741 giftet han seg med Siri Pedersdatter (1717-1762), datter av Peder Olsen og Åsel Sjursdatter, og søster til Peder Pedersen (Mortensvig). Sjur og Siri fikk fem barn sammen:

• Peder Sjursen (1743-1789), Steenvigen.
• Åsel Sjursdatter (1746-1784), Komagbotten.
• Erik Sjursen (1749-)
• Anne Sjursdatter (1753-)
• Marte Sjursdatter (1758-)

Sjur giftet seg på nytt i 1763, med Berit Pedersdatter (1737-1771), datter av Peder Nilsen og Berit Jonsdatter, søster til Marit Pedersdatter (Bekkerfiordnes Store) og halvsøster til Anders Pedersen (Sørigaard) og Ellen Kirstine Pedersdatter (Marivigen). Sjur og Berit fikk tre barn:

• Lucie Sjursdatter (1764-), gift med Ole Jensen (Torbenbugten) i 1788.
• Berit Sjursdatter (1767-), gift med Ole Pedersen i 1794.
• Berit Sjursdatter (1771-1772)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rakenluft, ligger paa S Side af Wargesund, og paa W Side af det W Komagness, støder med NO og SO Side mod Udmarken, med NW - Tilsvarer Mtr 79/1 Kraakevik, nordre (Gnr 49 bnr 30). - Qvigstad sier betydningen av Rakaluft er usikker. Vedtatt skrivemåte på samisk er Ráhkanluovta.
2. En Slaat beliggende paa N Side af Wargesund og paa O Side af det Ø Kierringfiordnæss. - Tilsvarer Mtr 72/4 Kjærringfjordnæs, østre (Gnr 52 bnr 2, finnes ikke idag).
3. En Ditto ibid., Aukjewagje, er endnu lidt østerligere beliggende. - Tilsvarer Mtr 72/5 Ankje-vagge (Gnr 52 bnr 3, finnes ikke idag).
4. En Ditto Rokkekietje, ligger paa S Side af Wargesund, og paa O Side af det W Komagnæss. - Tilsvarer Mtr 79/1 Kraakeidet (Gnr 49 bnr 28). - Er ifølge Qvigstad roahkki + geahči, "Krokenden".
5. En Ditto, ved Søen beliggende, som ved en Biergryg skilles fra Boepladsen. - Tilsvarer Mtr 79/2 Jacobsslaatten (Gnr 49 bnr 29).
6. En Slaat, Dorisjokriid, som ligger i Stoere Bekkerfiord, paa N Side af Elven, støder med W Side mod Ole Mognsens Dorisjokriid, med N mod Bierget, med S mod Elven, med O mod Hans Johannessens Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/38 Doaresjok-ride (Gnr 51 bnr 8). - I Hans Johannessens skjøte finnes ingen slåtter i Bekkarfjord.
7. En Ditto ibid., Selgeriid, ligger paa O Side af Melkjok, støder med W Side mod Elven, med O Side mod Bierg, med N mod Ole Iversens Nub Selgeriid, med S mod Ole Andersens Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/74 Sælgeride (Gnr 51 bnr 32).

Iver Kristiansen, Kragvig Søndre

Kongeskjøte 185 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 215 Kragvig Søndre
Eilertsen, s. 409

Iver Kristiansen (1755-) var sønn av Kristian Bårdsen og Gunhild Iversdatter (Trondalsneset). I 1776 giftet han seg med Ellen Pedersdatter (1755-1798), datter av Peder Kristian Guttormsen og Anne Iversdatter (Kragvig Vestre). Iver og Ellen fikk hele åtte barn sammen:

• Anne Iversdatter (1777-1777)
• Berit Iversdatter (1781-), gift med Hans Olsen (Rafnes) i 1799.
• Kristian Iversen (1784-1809), gift med Marit Nilsdatter i 1803.
• Peder Iversen (1787-1790)
• Karen Iversdatter (1790-1809)
• Ellen Iversdatter (1793-1793)
• Gunhild Iversdatter (1795-)
• Anne Iversdatter (1798-1799)

Iver er oppført som samisk og enkemann i folketellingen i 1801, men samme år giftet han seg på nytt, med Margrete Pedersdatter (1779-), datter av Peder Andersen og Inger Aslaksdatter (Furemoen). Iver og Margrete fikk fire barn sammen:

• Peder Iversen (1802-)
• Anders Iversen (1805-)
• Bård Iversen (1808-)
• Inger Iversdatter (1811-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Rakenluft, ligger paa S Side af Wargesund, i SO fra Kierringfiord, som ligger paa [N] Side af Sundet, støder med O Side deels mod Udmarken, deels mod Elven, med N og W mod Peder Guttormsens Boeplads, med S mod Udmarken. - Tilsvarer Mtr 79/5 Kraakevik, søndre (Gnr 49, bnr 31). - Kalles i dag Øvrevoll.
2. En Slaat, Wocemnarga, ligger paa N Side af Stoere Bekkerfiord, imellem Ole Mognsens Wocemnarga paa W og Peder Henrichsens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/146 Nubbe Vocemnjarga. - Finnes ikke i dag.
3. En Slaat, Saddogobbe, ligger imellem Aron Nielsens Saddo paa W og Clemet Olsens Kalberiid paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/159 Saddogoppe (Gnr 51 bnr 99).
4. En Ditto, ibid., Kalberiid, ligger imellem Niels Olsens Kalberiid paa W og Guttorm Sarrasens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/163 Galberide (Kalvelien) (Gnr 51 bnr 103).
5. En Ditto ibid., Jisbaft, ligger imellem Aron Nielsens Jisbaft paa W og Clemet Christiansens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/152 Isabakte (Gnr 51 bnr 92).

Nils Larsen, Krokbugten

Kongeskjøte 183 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 213 Krokbugten
Eilertsen, s. 405

Nils Larsen (1720-) var sønn av Lars Olsen og Ragnhild Saraksdatter, og bror til Morten Paulsens første kone Åsel Larsdatter (Qvalfiordbotten Nordre). I 1744 giftet han seg med Marit Larsdatter (1721-), datter av Lars Pedersen og Gunhild Nilsdatter, og søster til Inger Larsdatter (Pollen). Nils og Marit er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762, og de fikk seks barn sammen:

• Ragnhild Nilsdatter (1745-1804), Sørigaard.
• Berit Nilsdatter (1746-1773), Guldelven.
• Gunhild Nilsdatter (1751-)
• Lars Nilsen (1753-1803), Ejde Søndre.
• Ellen Kirstine Nilsdatter (1757-1813), gift med Lars Nilsen i 1784.
• Sarak Nilsen (1759-1771)

Nils er ikke å finne i kirkebøkene etter 1783. I 1786 finnes Marit i et sjeleregister. Jeg kan ikke finne begravelsen til noen av dem.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Gaidnegobbi, ligger omtrent midt i Fiorden paa W Side, støder med O Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. Maalt i W 70 Alen. - Inngår, sammen med løpenummer 2, i Mtr 78/9 Nygaard (Gnr 49 bnr 26). - Qvigstad tolker "Gaidnegobbi" som "Ulvebukta".
2. En Slaat ibid., bestaaende af nogle smaae Støkker som ligger ved Søen uden for Boepladsen, imellem Anders Pedersens Enkes Slaat ibid. og Siur Erichsens Rokkekierke-Slaat. - Se løpenummer 1. - Det finnes ingen slåtter som passer i Anders Pedersens enke Ragnhild Nilsdatters skjøte.
3. En Slaat beliggende paa Halsen af Karnasnarga, som ligger mellem Komagfiord og Stoere Lærritsfiord. - Inngår i Mtr 78/2 Garanashalsen (Nordnæsset) (Gnr 49, bnr 20, 89, 112).

Fra panteboka:

• I året 1804 er det innført i panteboka at Nils Larsen allerede 20 år tidligere, i 1784, hadde avstått eiendommen til svigersønnen Lars Nilsen.

Jens Nilsen, Nordmandsædet

Kongeskjøte 181 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 211 Nordmandsædet
Eilertsen, s. 401

Jens Nilsen (1748-1825) var sønn av Nils Andersen og Kirsten Klausdatter (Weltebakken). I 1769 giftet han seg med broren Anders Nilsens stedatter Rakel Ellingsdatter (ca 1739-1770), datter av Klara Andersdatter. Dessverre døde Rakel på barselsseng året etter.

Jens giftet seg på nytt i 1772, denne gangen med Marie Thomasdatter (1754-1828), datter av Thomas Mathisen og Alet Andersdatter, og søster til Kirsten Thomasdatter (Øvstegaard), Erik Thomassen (Bakkejord) og Sofie Thomasdatter (Stenfos). Jens og Marie er oppførst som norske i folketellingen 1801, selv om Maries foreldre var kvener. De fikk hele elleve barn sammen:

• Kristine Jensdatter (1773-1841), gift med Nils Jonsen (Strandbakke) i 1799.
• Rakel Jensdatter (1775-1841), gift med Kristen Petter Mathis Arnesen i 1804.
• Alet Jensdatter (1777-1781)
• Thomas Mathias Jensen (1779-1806), gift med Anne Helene Arnesdatter i 1802.
• Nils Jensen (1781-1806)
• Klaus Jensen (1783-1784)
• Alet Jensdatter (1785-1868), gift med Jon Hansen i 1812.
• Anders Jensen (1788-1792)
• Ole Jensen (1791-1798)
• Anders Jensen (1794-1852)
• Karen Marie Jensdatter (1797-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Nordmandssæde, ligger paa W Side af Fiordbunden, støder med NO Side mod Guttorm Sarrasens Vodnagedde, med NW mod Søen, med de andre mod Udmarken. Maalt i SO 230 Alen, i NO 300 Alen. - Tilsvarer Mtr 78/8 Nordmandssædet (Gnr 49, bnr 25, 83-84, 150-154). - Navnet sikter til en norsk boplass midt i ei ellers samisk bygd (Qvigstad).
2. En Slaat op i Lien i Fiordbunden, ligger øverst af alle Slaatter sammestæds. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
3. En Ditto Dasgobriid, ligger i Stoere Bækkerfiord, paa O Side af Bunden Dasgobbi, støder med O Side mod Bierget, med W mod Søen, med N mod Ole Andersens Dasgobriid, med S mod Richard Erichsens Nub Dasgobriid. - Tilsvarer Mtr 74/111 Dačagopperide (Gnr 51 bnr 61).
4. En Slaat ibid., Herkjeriide, ligger paa n Side af Fiordbunden, haver Niels Mortensens Herkjeriid paa W og Niels Olsens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/24 Herge (Bæssegoppe-ride) (Gnr 52 bnr 15).

I matrikkelen fra 1878 er det i tillegg referert til løpenumrene 5-7, som ikke finnes i kongeskjøtet. Disse inngår imidlertid sammen med løpenummer 1, i Mtr 78/8.

Nils Juntesen, Guldelven

Kongeskjøte 182 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 212 Guldelven
Eilertsen, s. 403

Nils Juntesen (1737-1798) var sønn av Junte Mikkelsen og Ellen Nilsdatter. I 1769 giftet han seg med Berit Nilsdatter (1746-1773), datter av Nils Larsen og Marit Larsdatter (Krokbugten). Nils og Berit rakk å få en sønn sammen, men han døde tidlig:

• Peder Nilsen (1770-1772)

Etter Berits død, giftet Nils seg på nytt, med Ragnhild Kvivesdatter (1750-1803), datter av Kvive Pedersen og Anne Kvivesdatter (Morsbotten). Også Nils og Ragnhild fikk en sønn:

• Kvive Nilsen (1779-1802)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Gollesilbe, ligger paa S Side af Fiorden, støder med N Side mod [Søen], med de andre mod Udmarken. Maalt i S 110 Alen, i O 150 Alen. - Tilsvarer Mtr 78/7 Guldelven (Gnr 49 bnr 24).
2. En Slaat, som ligger paa N Side af Fiorden, henimod Karnasnarga. - Tilsvarer Mtr 78/3 Isebro. Finnes ikke i dag, og er omtrentlig plassert på kartet her.
3. En Ditto ibid., strax østen for Ole Andersen af Lille Lærritsfiord, hans østre Karnas-Slaat. - Inngår i Mtr 78/2 Garanashalsen (Nordnæsset) (Gnr 49 bnr 20). - Gárnášša kommer ifølge Qvigstad av gáranas, "kråke". Har vært kalt "Kråkenes" på norsk, men kalles nå Nordnes.
4. En Ditto, Davasid, ligger paa N Side af Komagfiord, strax W for Ole Guttormsens Boeplads. - Inngår i Mtr 78/4 Davidsæt (Gnr 49 bnr 21). - Qvigstad tolker Davvesiida som "den ytterste gården".
5. En Ditto op i Lien i Fiordbunden, strax sønden for Ole Guttormsens Slaat ibidem. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
6. En Ditto Tiufjeborre, ligger paa N Side af Stoere Bekkerfiord, imellem Niels Olsens Tiufjeborre - Tilsvarer Mtr 74/134 Cufcaborre (Gnr 51 bnr 78).
7. En Ditto ibid., Dasgobriid, støder med S Side mod Dasgobjok, med N mod Fieldet, med W mod Peder Iversens Dasgobriid, med O mod Bierget. - Tilsvarer Mtr 74/99 Dačagopperide (Gnr 51 bnr 51).

Guttorm Saraksen, Staburet

Kongeskjøte 179 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 209 Staburet
Eilertsen, s. 397

Guttorm Saraksen (1757-1803) var sønn av Sarak Eriksen og Kirsten Guttormsdatter, og bror til Lucie Saraksdatter (Ejde Nordre) og Åsel Saraksdatter (Elvebugten Vestre). I 1779 giftet han seg med Berit Jonsdatter (1753-1803), datter av Jon Nilsen og Åsel Olsdatter, søster til Nils Jonsen (Havnbugt) og halvsøster til Erik Iversen (Qvalfiordbotten Vestre) og Ole Iversen (Hornnes). Guttorm og Berit er oppført som samiske i folketellingen i 1801, og de fikk fem barn sammen:

• Åsel Guttormsdatter (1781-1808), gift med Sarak Mortensen (Qvalfiordbotten Nordre) i 1803.
• Sarak Guttormsen (1783-)
• Kirsten Guttormsdatter (1787-1803)
• Jon Guttormsen (1791-)
• Ellen Guttormsdatter (1800-1803)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Aitegedde, ligger paa W Side af Fiorden, støder med SO Side mod Synnajok, med SV mod Søen, med de andre mod Udmarken. Maalt i SO 175 Alen, i SW 90 Alen. - Inngår i Mtr 78/4 Davidsæt (Gnr 49 bnr 21 og 96). - Áitegieddi betyr "Stabburseng", og det forklarer nok navnet "Staburet" i matrikkelen fra 1790.
2. En Slaat, Wodnagedde, ibid., ligger i Bunden imellem Jens Nielsens Boeplads paa W og Peder Pedersens Ditto paa O Side. - Inngår, sammen med løpenummer 3, i Mtr 78/5 Komagbotten (Gnr 49 bnr 22).
3. En Ditto, ibid., Nub Wodnagedde, ligger imellem Peder Pedersens Boeplads paa W og Ole Guttormsens Synnamella paa O Side. - Se løpenummer 2.
4. En Slaat op i Lien i Fiordbunden, som ligger i S fra Peder Siursens Slaat ibidem. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
5. En Ditto Laukgedde, ligger paa den S Side af Lille Lerritsfiord, støder med N Side mod en liden Elv som skiller mellem denne og Niels Gundersens Boeplads, med W mod Søen, med O og S mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 76/44 Laukegiedde (Løgengen) (Gnr 50 bnr 57). - I matrikkelen fra 1878 står det at 76/44 er GM 290.5, men det er skrivefeil for GM 209.5.
6. En Ditto Rugjejok, ligger i Stoere Bækkerfiord, paa S Side af Elven og paa O Side af Ole Nielsens Rugjok. - Inngår i Mtr 74/155 Rudejok (Gnr 51 bnr 95).
7. En Ditto ibid., Kalberiid, ligger imellem Iver Christiansens Kalberiid paa W og Anders Gundersens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/164 Galberide (Kalvelien)(Gnr 51 bnr 104)
8. En Ditto ibid., Dorisjokgedde, ligger paa N Side af Elven, støder med S og W Side mod Elven, med N mod Peder Iversens Dorisjokgedde, med O mod Anders Pedersens Enkes Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/42 Doaresjok-giedde (Gnr 51 bnr 15).
9. En Ditto ibid., Sauvagje, ligger ret neden for den øverste Slaat i Dalen Sauvagje. - Inngår i Mtr 74/136 Sauvagge. Finnes ikke i dag.
10. En Ditto beliggende paa N Side af Karnasnarga, i Stoere Lerritsfiord - Tilsvarer Mtr 78/1 Moseengen (Gnr 49 bnr 19). - Det norske navnet i matrikkelen er oversettelse av samisk Eagilborri, der jeagil riktigere betyr "reinlav". Qvigstad oversetter navnet som "Mosehaugen". Nå kalles stedet Eielborg på norsk, men siste leddet, borri, betyr "fjellrygg".

Peder Pedersen, Komagbotten

Kongeskjøte 180 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 210 Komagbotten
Eilertsen, s. 399

Peder Pedersen (1745-1808) var trolig sønnen til Peder Jonsen og Inger Andersdatter, som bodde i Masi i 1762, og bror til Marte Pedersdatter (Michelselv).

I 1772 giftet Peder seg med Åsel Sjursdatter (1746-1784), datter av Sjur Eriksen og Siri Pedersdatter (Kragvig Nordre). Peder og Åsel fikk fire barn sammen:

• Peder Pedersen (1773-1803), gift med Marte Andersdatter (Wandeng) i 1801.
• Sjur Pedersen (1775-), gift med Karen Andersdatter (Mellem Jupvig) i 1804.
• Siri Pedersdatter (1778-)
• Inger Pedersdatter (1781), d. før 1784

I 1784 giftet Peder seg på nytt, med Berit Mortensdatter (ca 1756-), datter av Morten Mortensen og Ragnhild Pedersdatter (Sandbugten), og søster til Ole Paulsens andre kone Ellen Mortensdatter (Ladelien). Peder og Berit er oppført som samiske i folketellingen i 1801, og også de fikk fire barn sammen:

• Morten Pedersen (1787-), gift med Ragnhild Nilsdatter (Bunes) i 1809
• Åsel Pedersdatter (1789-1789)
• Ragnhild Pedersdatter (1794-)
• Anne Marte Pedersdatter (1798-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Gamonbotta, ligger mit i Bunden af Komagfiord, støder med N Side mod Søen, med S Bierget, med W mod Guttorm Sarasens Wodnagedde. Maalt i O 160 Alen, i S 230 Alen. - Inngår i Mtr 78/5 Komagbotten (Gnr 49 bnr 22).
2. En Slaat, ligger paa S Side af Stoere Lerritsfiord, neden under Peder Andersens Sater, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Skoven. - Inngår i Mtr 77/37 Lille Hvidberget. Finnes ikke i dag, og er omtrentlig plassert på kartet her..
3. En Ditto, beliggende op i Lien i Komagfiordbunden, sønden for Niels Juntesens og norden for Peder Siursens Slaat ibidem. - Mangler i matrikkelen fra 1878.

Peder Andersen, Gammeleng

Kongeskjøte 177 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 207 Gammeleng
Eilertsen, s. 393

Peder Andersen (1745-1789) var sønn av Anders Jonsen og Marit Olsdatter, og bror til Ole Andersen (Ulfnes). Han var gift to ganger.

I 1774 giftet Peder seg første gang, med Berit Sjursdatter (1739-1779), datter av Sjur Andersen og Ellen Torbensdatter (Mortensvig). Berit var enke etter Peder Kvivesen (1735-1774).

Peder Andersen giftet seg på nytt i 1779, denne gang med Kirsten Pedersdatter (1750-1789). Kirsten var enke etter Nils Pedersen (1730-1779), sønn av Peder Jakobsen og Guri Nilsdatter og bror til Jakob Pedersen (Skillefiordnes). Både Peder og Kirsten omkom på sjøen i august 1789. De hadde ingen barn.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Boris Getsaje, ligger yderst i Fiorden paa den S Side, og paa S Side af Getsajenarga, støder med NW Side mod Søen, med NO mod en liden Elv, som skiller imellem denne og Anders Pedersens Getsaje-Slaat, med SV mod Bierget, med SO mod Skoven. - Utgjør, sammen med løpenummer 2 og 3, Mtr 77/40 Gammeleng, lille (Gnr 49 bnr 18). - I matrikkelen fra 1878 har det skjedd en sammenblanding, der står det at Mtr 77/40 tilsvarer løpenummer 1-3 av gammelt matrikkelnummer 188, i stedet for 207, som er det riktige. - Geassenjárga heter Sommernes på norsk.
2. En Slaat beliggende ved Søen paa N Side af Boepladsen og tet ved samme. - Se løpenummer 1
3. En Ditto ibid., beliggende op i Skoven i OSO fra Boepladsen og paa WNW Side af Morahastiok. - Se løpenummer 1
4. En Ditto ibid., Gardakraudie, ligger paa N Side af Stura Hvilkisbaft. - Inngår, sammen med løpenummer 5, 6 og 7, i Mtr 77/37 Lille Hvidberget. Finnes ikke i dag, men disse fire ser ut til å ha ligget på rekke opp i skogen under Kvitfjellet, og er omtrentlig plassert på kartet her.
5. En Ditto ibid., Rakjeraudje, ligger lidt i øster fra forrige. - Se løpenummer 4
6. En Ditto ibid., Sater, ligger imellem de forrige, dog nærmere ned mod Søen. - Se løpenummer 4
7. En Ditto ibid., ligger strax W for Anders Pedersens Boeplads, paa O Side af Utz Hvilkesbaft. - Se løpenummer 4
8. En Ditto ibid., ligger paa den mellemste Holm i Fiorden, som ligger lige for det nordre Næss af Tiokluft. - Tilsvarer Mtr 77/8 Holmen, mellem (Gnr 49 bnr 2)
9. En Ditto ibid., Vidjeluftnargariid, ligger strax udenfor Volejok, paa S Side af Fiorden. - Mangler i matrikkelen i 1878, må ha ligget litt vest for Vigeluft.
10. En Ditto, Balgtak, som ligger i Store Bekkerfiord, paa Fieldet af samme navn, i SO fra Niels Qvivesens Balgtak. - Tilsvarer Mtr 74/60 Balgtak. - Finnes ikke i dag, men lå oppi fjellet på sørsida av Melkelva. - Balgatak betyr et reintråkk (Qvigstad).
11. En Ditto ibid., Jisbaft, ligger imellem Peder Henrichsens Vocemnarga paa V og Ole Guttormsens Jisbaft paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/148 Isabakte (Gnr 51 bnr 88). - Qvigstad forklarer navnet som "Isberget".

Fra panteboka:

• I 1789 ble eiendommen auksjonert bort til Peder Pedersen, men da han trakk budet ble den i stedet solgt, en halvpart til Aslak Jakobsen Gaup og den andre halvparten til Johannes Nilsen.

Ole Guttormsen, Davidset

Kongeskjøte 178 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 208 Davidset
Eilertsen, s. 395

Ole Guttormsen (1737-1811) var sønn av Guttorm Pedersen og Ellen Jonsdatter, og bror til Peder Kristian Guttormsen (Kragvig Vestre), Jon Guttormsen (Kræmerholmen), Berit Guttormsdatter (Lamvig Ytre) og Paul Guttormsen (Bergenes Søndre). I 1761 giftet han seg med Berit Pedersdatter (1740-1770), datter av Peder Nilsen og Bodil Andersdatter. Ole og Berit er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762, og de fikk tre barn sammen:

• Guttorm Olsen (1763-1809), gift med Åsel Andersdatter i 1788.
• Peder Olsen (1766-1805), gift med stesøsteren Inger Torbensdatter (Nævervigen Nordre) i 1799.
• Nils Olsen (1769-)

Etter Berits død i 1770, giftet Ole seg med Marte Olsdatter (1745-1787), datter av Ole Eriksen og Anne Pedersdatter og søster til Erik Olsen (Skiærvig Nordre) og Åsel Olsdatter (Nedre Stenbakken). Ole og Marte fikk seks barn sammen:

• Ole Olsen (1771-1772)
• Ole Olsen (1773-1775)
• Ellen Olsdatter (1775-1809), gift med Anders Andersen (Elvestrand) i 1801.
• Nils Olsen (1778-1802)
• Jon Olsen (1781-1794)
• Anne Olsdatter (1784-1793)

I 1795 giftet Ole seg for tredje gang, med Torben Pedersens enke Karen Jonsdatter (1749-) (Nævervigen Nordre), og i Nevervik finner vi Ole og Karen i folketellingen i 1801.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Davesid, ligger paa N Side af Fiorden, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. Maalt i N 320 Alen, i O 40 Alen. - Inngår i Mtr 78/4 Davidsæt (Gnr 49 bnr 21 og 96).
2. En Slaat ibid., Synnamella, ligger paa SO Side af Synnajok, som giør Skiæl mellem denne og Guttorm Sarrasens Boeplads. - Inngår i Mtr 78/5 Komagbotten (Gnr 49 bnr 22). - Sunnájohka heter på norsk Synøvselva, og har vel navnet sitt fra kvinnenavnet Synnøve.
3. En Ditto, Suppamella, ligger op i Lien i Fiordbunden og er den norderste Slaat sammesteds. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
4. En Ditto ibid., Wagje, ligger i SO fra Peder Siursens Slaat ibidem. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
5. En Slaat Getsaje, ligger paa Eidet imellem Korsfiord og Komagfiord. - Tilsvarer Mtr 78/6 Gæssesagje (Sommersæde) (Gnr 49 bnr 23).
6. En Ditto, som ligger yderst ud mod det W Komagness. - Inngår i Mtr 78/9 Nygaard (Gnr 49 bnr 26).
7. En Ditto, Jisbaft, ligger i Store Bækkerfiord, imellem Peder Iversens Jisbaft paa W og Ole Qvivesens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/149 Isabakte (Gnr 51 bnr 89).
8. En Ditto ibid., Dasgobbi, ligger paa O Side af Bunden i Bukten, støder med W Side mod store Steene ned i Lien, med O mod Bierget, med N dels mod Niels Mortensens, dels mod Anders Gundersens Dasgobrid, med S mod Richard Erichsens Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/103 Dačagoppe. Finnes ikke i dag.
9. En Ditto, Dasgobgedde, ligger paa W Side af Bukten ved Søen, lige neden for Dalen imellem begge Nunni. - Tilsvarer Mtr 74/85 Dačagoppegiedde (Gnr 51 bnr 40).
10. En Ditto, Dorisjokgedde, ligger paa en liden Holme, som dannes af Elven ned imod Fiordbunden, støder med N Side mod Ole Andersens Dorisjokgedde, som er den anden halve Deel af samme Holme. - Mangler i matrikkelen fra 1878.
11. En Ditto ibid., Melkjokgedde, ligger paa n Side af Dorisjok og paa W Side af Melkjok ned mod Søen. - Tilsvarer Mtr 74/53 Melkejokgiedde (Gnr 51 bnr 20). - Mielkejohka betyr "Melkelva", som også er det norske navnet. Elva fører med seg slam fra Seilandsjøkelen, som gir den en hvit farge (Qvigstad).

Margrete Kvivesdatter, Wiebugten Vestre

Kongeskjøte 174 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 204 Wiebugten Vestre
Eilertsen, s. 387

Margrete Kvivesdatter (1726-1790) kalles Ole Pedersens enke i panteboka. Hun var datter av Kvive Nilsen og Kirsten Andersdatter, og søster til Nils Kvivesen (Elvebugten Nord) og Anne Kvivesdatter (Morsbotten). I 1753 giftet Margrete seg med Ole Pedersen (1710-1780), og familien er oppført som samisk i ekstraskattemanntallet i 1762. Margrete og Ole fikk sju barn sammen:

• Karen Olsdatter (1754-)
• Kirsten Olsdatter (1756-1817)
• Kvive Olsen (1758-1758)
• Peder Olsen (1759-1775)
• Kvive Olsen (1762-1789)
• Anne Malene Olsdatter (1765-1799), gift med Henrik Nilsen (Nesset) i 1799.
• Ellen Olsdatter (1769-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Vidjeluft, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Anders Pedersens Vidjeluft, med W mod Ludvig Ludvigsens Enkes Ditto, med S Side mod Skoven, med N mod Søen. - Tilsvarer Mtr 77/33-34 Viebugt, vestre (Gnr 49 bnr 14-15, 94 og 97).
2. En Slaat, Maroluftgobbi, ligger paa N Side af Fiorden, neden under S Side af Gerdevarri, støder med N Side mod Qvive Pedersens Marigobbi, med W mod Søen, med S og O mod Udmarken. - Tilsvarer Mtr 77/3-4 Marigoppe (Gnr 50 bnr 23-24).
3. En Ditto, Skarveriid, ligger strax østen for Skarvbierget paa S Side af Fiorden. - Mangler i matrikkelen fra 1878, og omtrentlig plassert på kartet her.
4. En Ditto, Erive, ligger strax neden for Peder Nielsens Hvilkesbaftvole, paa S Side af Fiorden. - Mangler i matrikkelen fra 1878, og omtrentlig plassert på kartet her.
5. En Ditto, Borissidesetkje, ligger paa S Side af Fiorden, mellem Erivenarga paa W og Ludvig Ludvigsens Enkes Boeplads, støder med N Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. - I Landmålerprotokollen står det "imellem Erivenarga paa W og Ludvic Ludvicsens Boeplads paa O Side". - Inngår i Mtr 77/36 Koldelven (Gnr 49 bnr 17). - Det opprinnelige navnet betyr "Den gamle boplassen".
6. En Ditto ibid., ligger oven paa Bierget Hvilkisbaft. - Mangler i matrikkelen fra 1878, lokaliseringen meget usikker, men kan ha ligget opp i bakken sørvest for boplassen.

Fra panteboka:

• (Tre innførsler i panteboka, fra 1793 (og 1790).

Ellen Pedersdatter, Kalelven

Kongeskjøte 175 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 205 Kalelven
Eilertsen, s. 389

Ellen Pedersdatter (1751-1803) kalles bare Ludvig Ludvigsens enke i panteboka. Hun dukker for første gang opp i kirkebøkene ved konfirmasjonen i 1767. I 1771 giftet Ellen seg med Ludvig Ludvigsen (1739-1778), som også dukker opp i kirkebøkene ved sin konfirmasjon, i 1757. Begge kommer altså trolig fra et annet prestegjeld. Ellen og Ludvig fikk to barn sammen:

• Guri Ludvigsdatter (1774-), gift med Nils Andersen i 1796.
• Kirsten Ludvigsdatter (1778-)

I 1782 ble det i Talvik kirke døpt et guttebarn, Morten, der mora er opgitt å være enken Ellen Pedersdatter, mens faren var Peder Nilsen Gaup fra Kautokeino. Jeg går ut fra at det er denne Ellen Pedersdatter det dreier seg om, og i tilfelle fikk hun altså ett barn til:

• Morten Pedersen (1782-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Tioskjokgedde, ligger paa S Side af Fiorden, støder med n Side mod Søen, med de andre mod Udmarken. Maalt i W 50 Al., i S 60 Alen. - Inngår i Mtr 77/36 Koldelven (Gnr 49 bnr 17). - Det norske navnet finnes ikke hos Kartverket, men Galmmajohka betyr "Kaldelva". Den norske oversettelsen tyder på at det første leddet i navnet på slåtten ble tolket som čoaskkis. Gieddi betyr "eng".
2. En Slaat, Vidjeluft ibid., støder med O Side mod afg. Ole Pedersens Enkes Boeplads, med W mod en liden Elv, med N mod Søen, med S mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 77/35 Vidjeluft (Viebugt) (Gnr 49 bnr 16).

Anders Pedersen, Store Wiebugten

Kongeskjøte 176 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 206 Store Wiebugten
Eilertsen, s. 391

Anders Pedersen (1743-1792) dukker opp i kirkebøkene i Alta i 1762, da han blir konfirmert. Han ble gift med Tale Hansdatter (1744-1803) i 1775. Heller ikke Tale ser ut til å være fra Alta, men hun hadde vært gift her to ganger tidligere.

Tale giftet seg første gang med Nils Mortensen (1736-1770), sønn av Morten Andersen og Marit Nilsdatter og bror til Sara Mortensdatter (Bergenes Søndre), Aron Mortensen (Ejde Nordre) og Berit Mortensdatter (Nordre Stenbakke). Tale og Nils ble gift i desember 1769, men før de hadde vært gift en måned, døde Nils av sykdom på nyåret 1770.

Samme år ble Tale gift på nytt, denne gangen med Thomas Andersen (1747-1775), sønn av Anders Pedersen og Helga Thomasdatter. Heller ikke dette paret fikk noen barn før Thomas ble borte på sjøen i 1775.

Med sin tredje mann, derimot, fikk Tale tre barn:

• Peder Andersen (1779-1802)
• Karen Andersdatter (1781-1803)
• Inger Andersdatter (1784-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Stura Vidjeluft, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Vidjeluftjok, med N mod Søen, med S og W mod Skoven. Maalt i N 80 Alen, i O 110 Alen. - Tilsvarer Mtr 77/31 Store Viebugten (Gnr 49 bnr 12 og 93). - At denne støter mot elva i øst, må rett og slett være en feil. Dagens eiendom grenser mot Vigeluftelva i vest, og det stemmer også bedre sett i sammenheng med tilgrensende eiendommer.
2. En Slaat ibid., Getsaje, ligger langs med Getsajenarga, skiller fra Peder Andersens Boeplads med en liden Elv. - Tilsvarer Mtr 77/39 Gammeleng, lille (Gnr 49 bnr 77). - Vika kalles Geassajji på samisk hos Kartverket ("Sommersetra").
3. En Ditto ibid., Olgotiok, ligger paa W Side af Ericsnarga, støder med W Side mod Mikel Pedersens Olgotiok, med N mod Søen, med O mod Ericsnarga, med S mod Skoven. - Mangler i matrikkelen fra 1878. Jeg mistenker at denne lå på nordsida av Sommarneset / Geasssenjárga.
4. En Ditto ibid., Utz Vidjeluft, støder med O Side mod Mikel Pedersens Ditto, med W mod Ole Pedersens Enkes Boeplads, med S mod Skoven, med N mod Søen. - Tilsvarer Mtr 77/32 Vidjeluftgiedde (Viebugtengen) (Gnr 49 bnr 13)

Peder Nilsen, Wiebugten Nordre

Kongeskjøte 173 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 203 Wiebugten Nordre
Eilertsen, s. 385

Peder Nilsen (1759-) var sønn av Nils Kvivesen og Karen Pedersdatter (Elvebugten Nord), og bror til Kvive Nilsen (Elvebugten Vestre). I 1778 giftet han seg med Ellen Olsdatter (1751-1792), datter av Ole Pedersen og Lucie Hansdatter, og søster til Kirsten Olsdatter (Henrichnes) og Ragnhild Olsdatter (Indre Fuglenes). Peder og Ellen fikk fem barn:

• Lucie Pedersdatter (1778-)
• Ole Pedersen (1779-1796)
• Karen Pedersdatter (1782-)
• Kirsten Pedersdatter (1789-)
• Anne Pedersdatter (1791-)

Etter Ellens død finner vi at Peder har giftet seg med Ragnhild Saraksdatter (ca 1765-), som trolig er fra et annet prestegjeld. Peder og Ragnhild er oppført som samiske i folketellingen i 1801, og de fikk åtte barn sammen:

• Sarak Pedersen (1793-)
• Nils Pedersen (1795-)
• Anders Pedersen (1797-)
• Hans Pedersen (1799-1799)
• Kvive Pedersen (1801-)
• Karen Pedersdatter (1804-1804)
• Berit Pedersdatter (1805-)
• Margrete Pedersdatter (1807-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Vidjeluft, ligger paa S Side af Fiorden, i SSW fra Gerdavarri, støder med O og S Sider mod Bierget, med N mod Søen, med W mod Mikkel Pedersens Vidjeluftgedde. Maalt i O 95 Al., i S 80 Alen. - Tilsvarer Mtr 77/29 Viebugten, nordre (Gnr 49 bnr 10). - Betydningen av Viđgeluovta er ukjent (Qvigstad).
2. En Slaat, Gellegobbi, ligger paa N Side af Fiorden, omtrent midt mellem det yderste Næss af Fiorden og Peder Iversens Boeplads. - Mangler i matrikkelen i 1878, men på kartet finer vi Giellagohppi.
3. 2de Ditto, som ligger op i Lien imod Fieldet, den ene i SO, den anden i SW fra Boepladsen. - Mangler i matrikkelen i 1878. Omtrentlig plassert på kartet her.
4. En Ditto, Ufir kaldet, ligger strax inden for Vidjeluftnarga, paa S Side af Fiorden. - Mangler i matrikkelen i 1878. Omtrentlig plassert på kartet her.
5. En Slaat ibid., Hvilkesbaftvole, ligger strax W for Skarvbierget. - Mangler i matrikkelen i 1878. Omtrentlig plassert på kartet her.

Mikkel Pedersen, Elvebugten Søndre

Kongeskjøte 172 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 202 Elvebugten Søndre
Eilertsen, s. 383

Mikkel Pedersen (1754-1803) var sønn av Peder Mikkelsen og Ragnhild Pedersdatter (Bergenes Nordre). I 1775 giftet han seg med Kirsten Olsdatter (1756-1817), datter av Ole Pedersen og Margrete Kvivesdatter (Viebugten Vestre). Paret er oppført som samiske i folketellingen i 1801. Sammen fikk de en sønn som døde i første leveår:

• Ole Mikkelsen (1777-1777)

Mikkel hadde også en sønn utenfor ekteskap, med Marte Sjursdatter (1758-), datter av Sjur Eriksen og Siri Pedersdatter (Kragvig Nordre):

• Peder Mikkelsen (1796-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Tiokeluft, ligger paa S Side af Fiorden og i det [S] Hiørne af Bugten Tiokeluft, støder med W Side mod Søen, med de andre imod Udmarken. Maalt i S 225 Alen, i O 125 Alen. - Ingår i Mtr 77/27-28 Søndre Elvebugten (Gnr 49 bnr 8-9).
2. En Slaat beliggende ret i det nordre Hiørne af Fiordbunden, et lidet Støkke op paa Biergfoden. - Tilsvarer Mtr 77/16 Bjergfoden. Finnes ikke i dag, og er omtrentlig plassert på kartet her.
3. En Ditto ibid., Ride ja Gedde, ligger lidt ind i Dahlen, paa S Side af Jamesvarri, og gaaer lige ned til en liden Elv. - Tilsvarer Mtr 77/19 Ride ja giedde (Gnr 50 bnr 33) - Navnet betyr "Lia og enga" (Qvigstad).
4. En Ditto, Vidjeluftgedde, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Peder Nielsens Boeplads, med S mod Skoven, med N mod Søen, med W mod Anders Pedersens Vidjeluftgedde. - Tilsvarer Mtr 77/30 Vidjeluftgiedde (Viebugtengen) (Gnr 49 bnr 11).
5. En Slaat, Marigobbivagjegedde, ligger lidt op i Dalen, oven for Marigobbi, som ligger paa N Side af Fiorden. - Mangler i matrikkelen i 1878.
6. En Ditto Olgotiok, ligger paa S Side af Fiorden, støder med O Side mod Anders Pedersens Olgotiok, med W mod Bierget, med N mod Søen, med S mod Skoven. - Mangler i matrikkelen i 1878. Ukjent sted, men kanskje litt lenger ut i fjorden.
7. En Ditto ibid., Tiosktiok, ligger paa O Side af Ericsnarga, op i Skoven. - Mangler i matrikkelen i 1878. Ukjent sted, men kanskje litt lenger ut i fjorden.
8. En Ditto, Nicobebaft eller -varri, ligger paa N Side af Store Bekkerfiord, støder med W Side mod Ole Qvivesens Nicobebaft, med S mod Søen, med N mod Bierget, med O mod Clemet Olsens Nicobebaft eller -varri. - Tilsvarer Mtr 74/122 Nikopierabakte (Varre) (Gnr 51 bnr 71). - Dagens eiendom støter ikke mot sjøen, så her har det skjedd en endring.

I matrikkelen fra 1878 refereres det dessuten til løpenummer 9, som inngår sammen med løpenummer 1 i Mtr 77/27-28. Denne finnes ikke i kongeskjøtet.

Kvive Nilsen, Elvebugten Vestre

Kongeskjøte 171 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 201 Elvebugten Vestre
Eilertsen, s. 381

Kvive Nilsen (1757-) var sønn av Nils Kvivesen og Karen Pedersdatter (Elvebugten Nord). I 1781 giftet han seg med Åsel Saraksdatter (1762-1782), datter av Sarak Eriksen og Kirsten Guttormsdatter og søster til Lucie Saraksdatter (Ejde Nordre) og Guttorm Saraksen (Staburet). Paret rakk å få ett barn før Åsel døde, bare 20 år gammel:

• Nils Kvivesen (1782-1803)

Etter den første Åsels død i 1783, giftet Kvive seg på nytt med en ny, Åsel Kristiansdatter (1766-), datter av Kristian Bårdsen og Gunhild Iversdatter (Trondalsneset). Kvive Nilsen og Åsel Kristiansdatter er oppført som samiske i folketellingen 1801, og de fikk ni barn sammen:

• Anders Kvivesen (1785-1803)
• Karen Kvivesdatter (1787-1803)
• Gunhild Kvivesdatter (1790-1793)
• Kristian Kvivesen (1793-)
• Åsel Kvivesdatter (1796-1796)
• Berit Kvivesdatter (1797-)
• Ellen Kvivesdatter (1801-)
• Nils Kvivesen (1805-1805)
• Bård Kvive Kvivesen (1807-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Tiokeluft, ligger paa S Side af Fiorden, midt i Bugten, støder med W Side mod Niels Qvivesens Boeplads, med de andre Side med Udmarken. Maalt i N 65 Al., i O 125 Al. - Inngår i Mtr 77/26 Elvebugten (Gnr 49 bnr 7). - Čuoikaluovta betyr "Myggbukta" (Qvigstad).
2. En Slaat, Gotegobbi, ligger paa N Side [af] Fiorden, i Bugten imellem Mortkje- og Slugnarga, støder med O Side mod Qvive Qvivesens Boeplads, med S mod Søen, med de andre mod Udmarken. Samme Slaat strækker sig lidt om paa W Side af Slugnarga. - Tilsvarer Mtr 77/10-11 Goattegoppe (Gnr 50 bnr 28-29). - Goahtegohppi betyr det samme som det norske navnet, Gambukt. "Slugnarga" skrives nå Šlivgonjárga.
3. En Slaat, Tiokeluftgedde, ligger paa S Side af Fiorden, i det nordre Hiørne af Bugten Tiokeluft. - Inngår i Mtr 77/25 Elvebugten, lille (Gnr 49 bnr 6 og 104)
4. En Ditto, Orumvagjegedde, ligger paa N Side af Fiordbunden i Store Bekkerfiord, støder med W Side mod Aron Nielsens Orumvagje, med S Side mod Søen, med N mod Bierget, med O mod Ole Andersens Rodobafte. - Tilsvarer Mtr 74/20 Orromvagge-giedde (Gnr 52 bnr 11).

Nils Kvivesen, Elvebugten Nord

Kongeskjøte 170 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 200 Elvebugten Nord
Eilertsen, s. 379

Nils Kvivesen (1732-1802) var sønn av Kvive Nilsen og Kirsten Andersdatter, og bror til Margrete Kvivesdatter (Viebugten Vestre) og Anne Kvivesdatter (Morsbotten). I 1754 giftet han seg med Karen Pedersdatter (ca 1733-1782). Nils og Karen er oppført som samer i ekstraskattemanntallet i 1762, og fikk ni barn sammen:

• Kvive Nilsen (1757-), Elvebugten Vestre.
• Peder Nilsen (1759-), Wiebugten Nordre.
• Anders Nilsen (1761-1780)
• Nils Nilsen (1763-1765)
• Nils Nilsen (1765-), gift med Lucie Nilsdatter i 1788.
• Berit Nilsdatter (1768-), gift med Iver Eriksen (Qvalfiordbotten Vestre) i 1790.
• Kirsten Nilsdatter (1769-1802), gift med Sjur Jonsen (Kræmerholmen) i 1793.
• Sjur Nilsen (1772-), gift med Anne Pedersdatter i 1799.
• Peder Nilsen (1775-1784)

Etter Karens død i 1782 giftet Nils seg på nytt, med Guri Larsdatter (1753-1803), datter av Lars Jonsen og Bodil Andersdatter, og søster til Jon Larsen (Myhrbakke) og Marte Larsdatter (Odden). Guri var enke etter Sjur Nilsen (1752-1777), sønn av Nils Sjursen og Maren Paulsdatter (Qvalfiordnes Lille), og Sjur og Guri hadde fått en datter sammen:

• Berit Sjursdatter (1776-), gift med Aslak Pedersen (Furemoen) i 1798.

Nils Kvivesen og Guri Larsdatter fikk ytterligere fire barn sammen:

• Lars Nilsen (1784-1793)
• Nils Nilsen (1788-), gift med Inger Nilsdatter (Sukkestad) i 1809.
• Anders Nilsen (1792-1793)
• Jon Nilsen (1794-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Tiokeluft, ligger paa S Side af Fiorden midt i Bugten Tiokeluft, støder med O Side mod Qvive Nielsens Boeplads, med de andre mod Udmarken. Maalt i N 65 Al., i O 190 Al. - Inngår i Mtr 77/26 Elvebugten (Gnr 49 bnr 7).
2. 2de Slaatter ibid., op i Fieldet paa N Side af Clemabakta, som ligger paa N Side af Fiorden. - Tilsvarer Mtr 77/15 Clemabakte (Gnr 50 bnr 32). Finnes ikke i dag, ikke plassert på kartet her. - Navnet betyr "Klemetberget".
3. En Ditto, Arg kaldet, ligger ind imod Fiordbunden paa S Side af Fiorden. - Inngår, sammen med løpenummer 4, i Mtr 77/24 Arg (Gnr 49 bnr 5). - Áđga betyr en gresskledd sandfjære (Qvigstad).
4. En Ditto Nastvarri Arg, ligger ligeledes paa S Side af Fiorden, strax ved foranførte og indbefatter den Lille Bugt som ligger paa W Side af den der nedfaldende Elv. - Se løpenummer 3. - Nástevárri er ikke et stedsnavn hos Kartverket, med det finnes et Násterášša på sørsida av Store Lerresfjorddalen.
5. En Slaat ibid., Utz Tiokluftgedde, ligger et lidet [Støkke] i øster op i Skoven fra Boepladsen - Mangler i matrikkelen i 1878. Omtrentlig plassert på kartet her.
6. En Ditto ibid., beliggende et temmelig Støkke op fra Søen, i O fra Tiokluftnarga. - Mangler i matrikkelen i 1878. Omtrentlig plassert på kartet her.
7. En Ditto, paa den østre Ende af den største Holmen i Fiorden, som ligger i N fra Tiokluftnarga. - Tilsvarer Mtr 77/9 Holmen store (Gnr 49 bnr 3)
8. En Ditto, Balgtak, i Store Bekkerfiord, op paa Fieldet Balgtak, og paa N Side af Dahlen, er den øverste Slaat sammesteds, omgiven med Snedriver ind og midt i Sommeren. - Tilsvarer Mtr 74/61 Balgtak (Gnr 51 bnr 27).
9. En Ditto, Dasgobbiriid, ligger paa O Side af Dasgobbijok, støder med W Side mod Elven, med O mod Anders Gundersens Dasgobbiriid, med S med nogle store Steene ned i Lien, med N mod Fieldet. - Tilsvarer Mtr 74/101 Dačagopperide (Gnr 51 bnr 53).

Fra panteboka:

• I 1788 solgte Nils Kvivesen løpenummer 3, 4 og 8 til sønnen Nils Nilsen.

Kvive Kvivesen, Ejdenes

Kongeskjøte 168 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 197 Ejdenes
Eilertsen, s. 375

Kvive Kvivesen (1759-1802) var sønn av Kvive Pedersen og Anne Kvivesdatter (Morsbotten). I 1781 giftet han seg med Marte Jonsdatter (1760-), Datter av Jon Olsen og Berit Guttormsdatter (Lamvig Ytre). Familien er oppført som samiske i folketellingen 1801. Kvive og Marte fikk to barn sammen:

• Kvive Kvivesen (1783-1803), gift med Bodil Jonsdatter (Myhrbakke) i 1801.
• Jon Kvivesen (1785-), gift med Inger Olsdatter (Hagelnes) i 1803.

I 1803 giftet Marte seg på nytt, med Anders Mathisen (Aspenes), og fikk en sønn med han:

• Kvive Andersen (1804-)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Morkjenarga kaldet, ligger paa N Side af Fiorden, paa Halsen af Morkjenæsset, tet under Clemabakti i Fiordbunden, støder med W Side mod Qvive Nielsens Got- eller Sluggobbi, med O mod Søen, med de andre mod Skoven. Maalt i O 80 Al., i S 65 Al. - Tilsvarer Mtr 77/12 Eidisnæs (Gnr 50 bnr 30). - Muotkenjárga betyr det samme som det norske navnet på stedet, Eidnes (Qvigstad).
2. En Slaat, Borissidessetkje, ligger et Støkke fra Søen op i Fiordbunden, støder med N Side mod Joen Nielsens Slaat under Fieldet, med S mod Qvive Pedersens, med O mod Gaudetiok, med W mod Hostirastimella - Inngår i Mtr 77/14 Morsbakken (Gnr 50 bnr 31).

Kvive Pedersen, Morsbotten

Kongeskjøte 169 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 199 Morsbotten
Eilertsen, s. 377

Kvive Pedersen (1726-1788) dukker opp i Altas kirkebøker ved konfirmasjonen i 1744, men var trolig fra et annet prestegjeld. I 1749 giftet han seg med Anne Kvivesdatter (1728-1768), datter av Kvive Nilsen og Kirsten Andersdatter, og søster til Margrete Kvivesdatter (Viebugten Vestre) og Nils Kvivesen (Elvebugten Nord). Kvive og Anne er oppført som samiske i ekstraskattemanntallet i 1762, og de fikk seks barn sammen:

• Ragnhild Kvivesdatter (1750-), Guldelven.
• Nils Kvivesen (1768-)
• Peder Kvivesen (1756-1784)
• Kvive Kvivesen (1759-1802), Ejdenes.
• Ole Kvivesen (1762-1763)
• Henrik Kvivesen (1765-)

Etter Annes død giftet Kvive seg i 1768 med Åsel Hermansdatter (1745-1791), datter av Herman Eriksen og Berit Nilsdatter. Kvive og Åsel fikk også seks barn sammen:

• Berit Kvivesdatter (1769-1801)
• Henrik Kvivesen (1768-1788)
• Anne Kvivesdatter (1773-), gift med Bård Nilsen i 1800.
• Elisabet Kvivesdatter (1775-1793)
• Herman Kvivesen (1777-1803), gift med Karen Nilsdatter ca 1801.
• Ole Kvivesen (1779-), gift med Karen Guttormsdatter i 1811.

Etter Kvives død giftet Åsel seg i 1789 med Nils Edissen (d.1792), som jeg ellers ikke vet noe om.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Vodnabot, ligger midt i Fiordbunden, støder med O Side mod Hostirastiemella, med W mod Søen, med N mod Joen Nielsens Slaat under Fieldet, med S mod den samme Slaat ved Elven. Maalt i O 300 Alen, S 135 Al. - Inngår i Mtr 77/14 Morsbakken (Gnr 50 bnr 31).
2. En Slaat ibid., Vogjebot, ligger allerøverst i Dalen i Fiordbunden, omgiven med Elv og Skov. - Tilsvarer Mtr 77/7 Vaggebatta (Dalbunden) og del av 77/17 Goaskem Luovesagje og Vaggebatta (Gnr 50 bnr 27). - Trolig en drøy kilometer opp i Store Lerresfjorddalen.
3. En Ditto ibid., Gaudetjokdukje, ligeledes omgiven med Elven paa S og med Skov paa de andre Sider. - Tilsvarer Mtr 77/18 Gaudečokdugje. - I nærheten av forrige, trolig en drøy kilometer opp i Store Lerresfjorddalen.
4. En Ditto ibid., Borissidessetkje, støder med S Side mod Joen Nielsens Elveslaat, med N mod Qvive Qvivesens Borissidessetkie, med O mod Gaudetiok, med W mod Hostirastimella. - Tilsvarer Mtr 77/13 Boaressidasagje. - Et lite stykke opp i Store Lerresfjorddalen, men vanskelig å stedfeste nøyaktig.
5. En Slaat ibid., Marigobbe kaldet, ligger paa N Side af Fiorden, neden under S Side af Gerdevarri, støder med S Side mod Ole Pedersens Enkes Marigobbi, med W mod Søen, med N og O mod Udmarken. - Tilsvarer Mtr 77/5 Marigoppe (Marivigen) (Gnr 50 bnr 25).
6. En Ditto ibid., Gakkemløveseje, ligger op i Dalen i Bunden paa den N Side, lige under en Vaarelv, som kommer need af Fieldet. - Inngår i Mtr 77/17 Goaskem Luovesagje og Vaggebatta. - I nærheten av løpenummer 2 og 3, trolig en drøy kilometer opp i Store Lerresfjorddalen.

Fra panteboka:

• I 1791 overtok Nils Edissen eiendommen etter kona Åsel Hermansdatters død.
• I 1793 overtok Herman Kvivesen eiendommen etter sin avdøde stefar.

Peder Iversen, Marivigen

Kongeskjøte 167 (1783).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 198 Marivigen
Eilertsen, s. 373

Peder Iversen (ca 1740-1803) dukker opp i Altas kirkebøker i 1768, og er trolig fra et annet prestegjeld, men han er nevnt i skiftet etter en bror, Thomas Iversen, som døde i 1776.

I 1769 giftet han seg med Ellen Kirstine Pedersdatter (1749-1814) datter av Peder Nilsen og Marit Andersdatter, søster til Anders Pedersen (Sørigaard) og halvsøster til Marit Pedersdatter (Bekkerfiordnes Store) og Berit Pedersdatter (Kragvig Nordre). Peder og Ellen er oppført som samiske i folketellingen i 1801, og de fikk sju barn sammen:

• Peder Pedersen (1770-)
• Iver Pedersen (1773-1775)
• Gunhild Pedersdatter (1775-)
• Anders Pedersen (1778-1811), gift med Karen Nilsdatter i 1804.
• Ole Pedersen (1781-), gift med Berit Olsdatter (Rafnes) i 1803.
• Marte Marie Pedersdatter (1786-), gift med Anders Andersen (Aspenes) i 1809.
• Gunhild Pedersdatter (1789-), gift med Sjur Olsen (Rafnes) i 1810.

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Marigobnarga, ligger paa N Side af Fiorden og paa W Side af Marigobnarga, støder med S Side mod Søen, med de andre mod Bierg. Maalt i W 100 Alen, i N 50 Alen. - Utgjør, sammen med løpenummer 2, Mtr 77/1 Marivigen (Gnr 50 bnr 21). - Første ledd i navnet har vært tolket som kvinnenavnet Mari (Qvigstad).
2. En Slaat beliggende op paa Bierget, paa W Side af Boepladsen. - Se løpenummer 1.
3. En Ditto ibid., beliggende paa Halsen af det østre Marigobnarga, tet ved Goskimtiok. - Mangler i matrikkelen fra 1878. - Goaskinčohkka ("Ørneberget") kan være et eldre navn på det som hos Kartverket kalles Niillasčohkka.
4. En Ditto, Løveride ja -giedde, beliggende i Store Bekkerfiord, paa N Side af Dorisjok, støder med W Side mod Aron Nielsens Dorisjokride ja -giedde, med S mod Guttorm Sarrasens Ditto, med N mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 74/43 Løve-ride (Løvlien) (Gnr 51 bnr 16). - Luovveriidi = "Høykrakelia" (Qvigstad).
5. En Slaat ibd., Gausborre, ligger paa W Side af Melkjok, støder med S Side mod Ole Mogensens Gausborre, med O mod Nunni, med W mod Fieldet, med N mod Anders Gundersens Gausborre. - Tilsvarer Mtr 74/56 Gausborre (Gnr 51 bnr 23).
6. En Ditto ibid., Selgeriid, ligger paa O Side af Melkjok, støder med W Side mod Elven, med O og N mod Bierg, med S mod Ole Nielsens Selgeriid. - Tilsvarer Mtr 74/64 Sælgeride. - Sealgeriidi betyr "Rygglia" (Qvigstad).
7. En Ditto ibid., Nub [Selgeriid], ligger paa W Side af Melkjok, støder med O Side mod Elven, med W mod Bierget, med N mod Ole Nielsens Nub Selgeriid, med S mod Ole Iversens Selgeriid. - Tilsvarer Mtr 74/68-69 Nubbe Sælgeride.
8. En Ditto ibid., Dasgobriid, ligger i Bunden af Dasgobbi, støder med S Side mod Dasgobbijok, med N mod Fieldet, med W [mod] Mogens Olsens Dasgobriid, med O mod Niels Juntesens Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/98 Dačagopperide (Gnr 51 bnr 50).

Anders Gunnersen, Linnes

Kongeskjøte 143 (1780).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 192 Linnes
Eilertsen, s. 311

Anders Gunnersen (ca 1720-1791) kalles "Ole Iversens stesønn" når han første gang dukker opp i Altas kirkebøker og blir konfirmert, i 1738. Det betyr at mora må ha vært Karen Jonsdatter, mens faren tydeligvis het Gunner. I 1745 giftet Anders seg med Ellen Pedersdatter (ca 1720-), og dette paret fikk fem barn:

• Kirsten Andersdatter (1746-)
• Susanne Andersdatter (1749-)
• Karen Andersdatter (1755-), gift med Peder Pedersen (Lille Qval) i 1783.
• Nils Andersen (1758-)
• Anne Malene Andersdatter (1759-)

I 1784 finner vi igjen Anders Gunnersen som far i dåpslistene, denne gang sammen med en ny kone, Anne Andersdatter, men hun er vanskelig å identifisere sikkert. Barnet er i alle fall:

• Anders Andersen (1784-1796)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Linnerga kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, ret paa Næsset, støder med N og W Side mod Søen, med S og O mod Bierget. Maalt i O 80 Al., i S 60 Alen. - Tilsvarer Mtr 76/45 Linnes (Gnr 50 bnr 58).
2. Et Gierde, Laftgiedde, ligger neden under Sejmolvagje, paa den S Side af Fiorden, støder med W Side mod Niels Mortensens Laukgiedde, med N mod Søen, de andre mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 76/38 Laftgiedde (Flodengen) (Gnr 50 bnr 51) og del av Mtr 76/39 Løgengen (Gnr 50 bnr 52).
3. En Slaat i Stoere Bekkerfiord, Kalberiid kaldet, ligger paa N Side af Fiorden, haver Guttorm Sarasens Kalbriid paa W og Clemet Christiansens Ditto paa O Side. - Tilsvarer Mtr 74/165 Galberide (Kalvelien) i 1878, men finnes ikke i dag.
4. En Ditto ibidem, Vocemnerga, ligger op i Fieldet i N fra Ole Andersens af Lille Bekkerfiord, hans Vocemnerga. - Tilsvarer Mtr 74/140 Vočemnjarga i 1878 men finnes ikke i dag.
5. En Slaat ibid., Dasgobrid, ligger paa O Side af Bukten Dasgob, støder med O Side mod Bireget, med W mod Søen, med N mod Christian Bordsens Enkes Dasgobriid, med S mod Ole Iversens Dasgobnerga. - Tilsvarer Mtr 74/114 Dačagopperide (Gnr 51 bnr 64).
6. En Ditto ibid., Dasgob, ligger paa W Side af Bukten imellem Lars Nielsens Dasgob paa S og Niels Olsens Ditto paa N Side. - Tilsvarer Mtr 74/93 Dačagoppe (Gnr 74 bnr 93).
7. En Ditto ibid., Nub Dasgob, ligger midt i Bunden af Bukten mellem Niels Qvivesens Dasgob paa W og Ole Guttormsens Ditto paa O Side. - Er nok Mtr 74/102 Nubbe Dačagoppe (Gnr 51 bnr 55), som feilaktig er assosiert med løpenummer 9 i matrikkelen fra 1878.
8. En Ditto ibid., Golmad Dasgob, støder med N Side mod Ole Mognsens Dasgob, med S mod Ole Qvivesens [Navnstelgedde]. - Tilsvarer Mtr 74/89 Golmaddačagoppe (Gnr 51 bnr 44).
9. En Ditto ibid., Melkjok- ja Selgeriid, ligger paa O Side af Melkjok, støder med N Side mod Anders Pedersens Enkes Selgriid, med S mod Ole Nielsens Nub Selgriid. - Tilsvarer Mtr 74/67 Melkjok ja Sælgeride, men finnes ikke i dag.
10. En Ditto ibid., Gaudisborre, ligger paa W Side af Melkjok, støder med W Side mod Fieldet, med O mod Sletten ved Elven, med S mod Peder Iversens Gausborre, med N mod Richard Erichsens Ditto. - Tilsvarer Mtr 74/57 Gausborre (Gnr 51 bnr 24).
11. En Ditto ibid., Dorisjokgedde, ligger paa W Side af Elven, støder med N Side mod Clemet Olsens Dorisjokride, med O mod Elven, med de andre mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 74/48 Doaresjokgiedde, men finnes ikke i dag.
12. En Ditto ibid., Dorisjokride, ligger paa W Side af Elven, støder med O Side mod Elven, med S mod Ole Andersens Dorisjokriide, med de andre mod Skoven - Tilsvarer Mtr 74/30 Doaresjok-ride (Gnr 52 bnr 21).

Fra panteboka:

• I 1789 overdro Anders Gunnersen halve eiendommen til sin fem år gamle sønn Anders Andersen.

Nils Gunnersen, Løgengen

Kongeskjøte 144 (1780).
Landmålerprotokoll.
Gammelt matrikkelnummer 190 Løgengen
Eilertsen, s. 313

Nils Gunnersen (1735-) dukker første gang opp i Altas kirkebøker ved konfirmasjonen i 1750. Han kan ha vært broren til naboen Anders Gunnersen, men det er bare en gjetning.

I 1760 giftet Nils seg med Marit Nilsdatter (d. 1784), men hun ser også ut til å være fra et annet sted. Like før de giftet seg finner vi "Nils Gunnersens datter", uten navn, i begravelseslistene, men i ekteskap fikk Nils og Marit tre barn sammen:

• Inger Nilsdatter (1761-), gift med Henrik Larsen i 1790.
• Nils Nilsen (1765-1769)
• Gunner Nilsen (1766-1768)

Nils giftet seg på nytt i 1787, med Berit Pedersdatter (1748-1801), datter av Peder Andersen og Karen Johannesdatter, og søster til Kirsten Pedersdatter (Gammeleng). Berit hadde fra før et barn utenfor ekteskap med en viss Paul Pedersen fra Hammerfest, nemlig:

• Paul Paulsen (1782-1795)

Skjøtet omfatter:

1. Boepladsen, Ytre Laukgedde kaldet, ligger paa S Side af Fiorden, støder med S Side mod en Elv som skiller imellem Guttorm Sarrasens Laukgedde og denne, med W Side imod Søen, med N og S mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 76/42-43 Løgengen (Ytre Laukegiedde) (Gnr 50 bnr 55-56)
2. En Slaat ibidem, Laukness kaldet, ligger strax N for Boepladsen, støder med V Side mod Søen, med de andre mod Skoven. - Tilsvarer Mtr 76/41 Lauknæs (Gnr 50 bnr 54)
3. En Slaat idib., i Fiordbunden beliggende, støder med N og W Side deels mod Søen, dels mod Linemonejok, med O mod Ole Erichsens Enkes, Anders Mogensens, Niels Mortensens og Peder Hansens Boepladser. - Inngår i Mtr 76/29-30 Andersbakken (Gnr 50 bnr 42-43)